Det er ingen tegn til selvbestemmelse i eget liv i norsk pengespillpolitikk, skriver generalsekretær Lars Dybwad i Pengespillerforeningen i en kommentar i Finansavisen.

Representantforslag om å vurdere dagens tapsgrenser

Torsdag 9. januar 2025 ble det avholdt en høring på Stortinget der «Representantforslag om en forsterket politikk for å forhindre spilleavhengighet» ble behandlet. Forslaget ledes med et forslag om å be «regjeringen vurdere om dagens tapsgrenser for pengespill er satt for høyt, og om man bør innføre en samlet tapsgrense for alle registrerte spill som enerettsaktørene og andre relevante aktører tilbyr». En samlet tapsgrense vil kreve en nasjonal samkjøring av spillkontoer, en samlet nasjonal registrering. Hvorfor er Pengespillerforeningen motstander av forslaget som behandles på høringen? Fordi representantene, igjen(!), har glemt personlig frihet og leverer nok et forslag til lovgivning som begrenser hvordan nordmenn kan disponere sine frie midler. Høyres grunnleggende politikk er ifølge egne nettsider at «du skal være sjefen i ditt eget liv». Venstre «er Norges liberale parti. Vi jobber for at du skal ha frihet til å bestemme over ditt eget liv». Det er ingen tegn til selvbestemmelse i eget liv i norsk pengespillpolitikk, og dette forslaget er intet unntak. Det er ingen tegn til forståelse av at lotteri-, lykke og bingospill er noe helt annet, med helt andre mekanismer, enn kompetansespill som odds, hestespill og poker. Relevant forskning, som viser en rekke fellestrekk hos problemspillere, ignoreres til fordel for inngripende forbud som ikke treffer.

Nasjonal registrering

Vi i Pengespillerforeningen har tatt til orde for en samlet nasjonal registrering siden foreningen ble stiftet i mars 2024, for å ivareta og beskytte norske pengespilleres rettigheter. En samlet nasjonal registrering, for eksempel med bank-ID, vil beskytte spilleavhengige og sikre en helhetlig pengespillpolitikk for alle typer spillere. Så forstår vi at mange vil motsette seg nasjonal registrering og være mistenksomme til dette forslaget, som jo smaker litt av overformynderi. Vel, man må gi og ta litt, og i øyeblikket går alt feil vei i pengespillpolitikken. Forutsetningen fra Pengespillerforeningen ved en nasjonal registrering, og dette er vårt absolutte krav, er at det i denne modellen blir mulig for de mange pengespillere som har spill som lidenskap og primære hobby å frigjøre seg helt eller delvis fra taps- og spillegrenser. For eksempel ved å dokumentere at man har økonomi nok, eller ved hjelp av sertifiseringer (bevise kunnskap) som i dag benyttes blant annet innen finans for å handle med enkelte typer verdipapirer. Les mer om dette og hele vår kommentar i Finansavisen, som også fikk en helside i papirutgaven i dag: Riktig medisin med helt feil dosering

Det korte svaret på om det er lovlig for nordmenn å spille hos internasjonale spillselskaper er: JA. Det lange svaret er også JA, men staten prøver aktivt å hindre deg. Ja, det er helt tillatt for nordmenn å benytte seg av tjenester fra spillselskaper basert utenfor Norge, uavhengig av hvilket språk de benytter eller hvor de er lokalisert. Regelverket i Norge rundt spillemonopolet er utelukkende rettet mot spillselskapene, som ikke har tillatelse til å , markedsføre eller tilby spill til norske spillere. Men spillerne har som sagt lov til å spille. Nordmenn kan derfor trygt delta i pengespill hos internasjonale aktører uten å bryte loven. Dette er også gjentatte ganger bekreftet av Kultur- og likestillingsdepartementet, blant annet da stortingsrepresentant Himanshu Gulati (FrP) spurte daværende kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen direkte i 2023: Er det lovlig for nordmenn å spille hos utenlandske spillselskaper? Svaret var: "Ja, det er lovlig for nordmenn å spille pengespill som tilbys av utenlandske spillselskaper."

Hinder i veien

I sin iver etter å beskytte det norske monopolet legger staten likevel en del hindringer i veien for å stoppe norske spillere fra å benytte utenlandske spillselskaper, tross at dette som nevnt er fullt lovlig. Sperring av transaksjoner til og fra pengespillselskap og vedtatt DNS-blokkering av utenlandske spillsider (sensur) er blant tiltakene som norske pengespillere må arbeide seg rundt om de skal ha et konkurransedyktig spilltilbud i Norge. Men igjen; det er helt lovlig for nordmenn å spille hos utenlandske spillselskap.

Politikere fra blant annet Høyre og Venstre overrasket pengespillere negativt ved å legge frem et forslag til Stortinget om å vurdere både om dagens tapsgrenser er for høye og om det være bør være en samlet tapsgrense for alle registrerte spill. Høyres grunnleggende politikk ifølge egne nettsider er at "du skal være sjefen i ditt eget liv". Venstre "er Norges liberale parti. Vi jobber for at du skal ha frihet til å bestemme over ditt eget liv". Det var ikke mange tegn til selvbestemmelse i eget liv da Turid Kristensen (Høyre), Tage Pettersen (Høyre), Grunde Almeland (Venstre), Kjell Ingolf Ropstad (KRF), Une Bastholm (MDG), Irene Ojala (Pasientfokus) og Hege Bae Nyholt (Rødt) nylig la frem et representantforslag til Stortinget. Det aller første forslaget lyder slik:

Stortinget ber regjeringen vurdere om dagens tapsgrenser for pengespill er satt for høyt, og om man bør innføre en samlet tapsgrense for alle registrerte spill som enerettsaktørene og andre relevante aktører tilbyr.

I tillegg inneholder representantforslaget en rekke tiltak for å øke kompetanse, tilgjengelighet og behandlingstilbud hva gjelder spilleavhengighet, samt et regelverk rundt lootbokser i dataspill i Norge.

Senke tapsgrensene?

Som kjent er det allerede tapsgrenser i Norge per spill, per dags dato 20.000 i måneden for både Norsk Rikstoto og Norsk Tipping. Så er det enkelte spill, som bingo, der det ikke foreligger tapsgrenser per i dag (men forslag er inne til høring). Tapsgrensene gjelder som kjent for alle kunder uansett økonomi eller kunnskapsnivå, og har vært gjenstand for mye kritikk, ikke minst fra hestespillere. Mange, inkludert Pengespillerforeningen, mener det er svært urettferdig at alle spillere skjæres over en kam med like grenser. Høyre og Venstres politikere, som tydeligvis har gått bort fra tanken om at man skal være sjef i eget liv, har altså meldt et ønske om å senke tapsgrensene ytterligere, samt å innføre en felles grense for alle spill. Noe som vil bety at Lotto-kupongene du leverer hos Norsk Tipping vil senke dine mulige innsatser hos Norsk Rikstoto, og så videre. Altså: Enda mindre muligheter for dyktige kompetansespillere innen hest, sport/tipping og etter hvert kanskje poker til å utøve sin fritidsinteresse og hobby på nivået de ønsker.

Hestesporten raser

Det Norske Travselskaps leder Erik Skjervagen reagerte i følge Trav- og Galoppnytt/Trav365 med vantro da han fikk forelagt forslaget. Han uttaler at forslaget er tragisk og at de eventuelle endringene rundt tapsgrenser vil være katastrofale for travsporten. TGN-redaktør Truls G. Pedersen gjorde et revolverintervju med Høyres spillpolitiske talskvinne Turid Kristensen der han påpeker at forslaget om felles tapsgrenser vil bety den sikre død for trav- og galoppsporten, da hestespillets natur er en helt annen enn for eksempel Norsk Tippings casinospill. Høyre svarer med betraktninger rundt spilleavhengighet, tross at en undersøkelse fra Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning viser at de cirka 20.000 norske problemspillerne i stor grad spiller rene lotteri-, lykke og bingospill, der Norsk Tippings egne terminaler er verstingene. Spilleavhengighet er for all del et betydelig problem for de det gjelder samt deres pårørende, men det hjelper ingen at kompetansenivået på pengespill er så lavt blant politikerne at man ikke en gang tenker tanken om å skille kompetansespillere fra lykkespillere, eller hvilke andre faktorer som leder til problemer med spill. Det er ingen andre områder i samfunnet der man i så stor grad styrer så mange mennesker med kunnskapsløs politikk basert på så få.

Dissens i Høyre

Heldigvis er det en viss uenighet i Høyre om disse forslagene og om hvordan pengespill i Norge skal være generelt, med en voksende fløy innen partiet som ønsker en lisensmodell med flere tilbydere av spill. Vi i Pengespillerforeningen tar gjerne en prat med Høyre når som helst om disse temaene. Den invitasjonen går selvsagt også til Venstre og de andre partiene.

Felles tapsgrenser - en løsning?

Pengespillerforeningen har selv tidligere lansert en ide om felles tapsgrenser for alle registrerte spill i Norge. Vi er prinsipielt imot taps- og spillegrenser (sjef i eget liv...), men vi har lansert følgende tanke som et kompromiss for alle parter: Alle spill tilgjengelig i Norge, og da inkluderer vi internasjonale spillselskap i en fremtidig lisensmodell, benytter en samlet nasjonal registrering og felles tapsgrenser for alle spill. Dette sikrer en helhetlig pengespillpolitikk og at problemspillere ikke kan gå fra for eksempel Norsk Tipping til Rikstoto til bingohall til bingohall, med et stort samlet tap som sluttprodukt. Forutsetningen, og dette er vårt absolutte krav til dette kompromisset med felles tapsgrenser, er at det i denne modellen blir mulig for de mange pengespillere som har spill som lidenskap og primære hobby å frigjøre seg helt eller delvis fra taps- og spillegrenser. For eksempel ved  å dokumentere at man har økonomi nok, eller ved hjelp av sertifiseringer (bevise kunnskap) som i dag benyttes blant annet innen finans for å handle med enkelte typer verdipapirer. I praksis vil dette forslaget gjøre at spilleavhengige med ett tastetrykk kan sperre seg selv ute fra alle spill, mens "storspillere" kan spille ansvarlig slik de måtte ønske. Det store flertallet mellom disse ytterpunktene vil ikke merke store endringer, men lettere få et bevisst innhold til sine totale innsatser. Vi vil oppfordre norske politikere til å se på slike løsninger, fremfor å promotere tiltak som begrenser norske pengespillere uten å løse de utfordringene problemspillere sliter med.

Pengespilloven av 1. januar 2023 tillater ikke tippelag. Som Norsk Tipping selv skriver: "Vår nye løsning for spillelag er nå den eneste måten å spille sammen på." I Pengespillforskriften som ledsager Pengespilloven heter det nemlig:

«Flere registrerte spillere kan bare spille sammen i spillelag når pengespilltilbyderen har en løsning der hver spillers andel i spillet blir registrert på hver spillers kundeforhold.»

Sitte rundt et kafebord med en kaffekopp, fotballtabeller og gode venner, for deretter at en i gjengen leverer en felles tippekupong? Bruke panten på jobben til å levere en V75-bong der alle ansatte deler eventuelle gevinster? Pub-gjengen blir enige om en felles Langoddsen-kupong mens de ser tippekamp, som én av dem leverer? Neida, glem det. Alt dette er ulovlig. Vi kan igjen la Norsk Tipping igjen forklare i klartekst:

"I praksis betyr det at den gamle, manuelle måten å spille sammen på, rett og slett ikke er lov lenger. Du kan ikke overlate jobben til en spillelagsleder som tar seg av det praktiske med å levere spill i sitt eget navn, holde orden på deltakere, betaling og premier."

I stedet må alle spillere være registrerte kunder og alle spillere må logge seg på, kjøpe sin andel og betale fra egen konto. Tungvint? Ja. Man kan jo se for seg at to voksne par skal dele en god middag og spleise på en flaske vin; og at samtlige fire dermed må legitimere seg på Vinmonopolet og betale hver sin del av vinflasken. Absurd? Ja, men i pengespillpolitikk er det åpenbart ingen tiltak som er absurde nok.

Hva er konsekvensene?

  Vi mistenker at Norsk Rikstoto og Norsk Tipping kanskje selv ikke er overbegeistret over dette overformynderiet som nekter voksne folk å levere noen små tippekuponger sammen via én organisator. Like fullt har Norsk Tipping entusiastisk markedsført sin nye Spillelagsløsning like mye ut fra et forbudsperspektiv som fra et "spill er gøy"-perspektiv, blant annet med nettannonser (se under) som fokuserer på forbudet. Vi har forsøkt å spørre Norsk Tipping om hva de praktiske konsekvensene er ved å bryte disse reglene, men ikke fått noe svar. Antagelig og forhåpentlig er de svært lite opptatt av å håndheve reglementet, som jo er direkte kundefiendtlig. Spørsmålet er vel heller; hvordan ender vi opp med denne type pålegg i norske lover og forskrifter? (Så skal vi vedgå at det er noen fordeler ved spillelags-funksjonaliteten, særlig om man har dårlige venner, onde stemødre eller suspekte kollegaer... det er ikke mulig for noen å stikke av med premien om man benytter monopolistenes påtvungne spillelagsløsninger.)

Ingen tjener mer penger på norske pengespillere enn Norsk Tipping, skriver Pengespillerforeningen i Finansavisen. Pengespillerforeningen har fått publisert et debattinnlegg i Finansavisen 29. september, en oppfølging av denne artikkelen: Bettingselskapene pøser inn milliarder i Premier League: – Tjener på at forbrukeren taper penger. Artikkelen handler om at 11 av 20 engelske toppklubber har bettingselskaper som hovedsponsor på kampdraktene sine, avtaler som i følge artikkelen har en verdi på cirka 1,4 milliarder norske kroner. Lotteritilsynets direktør Atle Hamar mener dette er et bevis på hvor lukrativ spillbransjen er, og følger opp med uttalelser som "Dette er selskaper som tjener på at forbrukeren skal tape penger."  Samtidig gjentas omtalen av internasjonale spillselskap som ulovlige aktører, en språkbruk som jevnlig benyttes nokså ukritisk av både Lotteritilsynet, Norsk Tipping og enkelte politikere. Dette tross at det er fullt lovlig for nordmenn både å spille hos og å overføre penger til og fra utenlandske spillselskaper. Kommentaren hos Finansavisen viser til det paradoksale i at Lotteritilsynet, som objektivt skal utføre tilsyn og kontroll av Norsk Tipping, hinter til at det finnes et motsetningsforhold mellom Norsk Tipping og internasjonale spillselskap i dette med å tjene penger - og ikke minst det at ingen har dårligere betingelser (tilbakebetalingsprosent, åpningstider, lavest odds, begrenset utvalg) enn nettopp Norsk Tipping. Vi skal ikke oppsummere hele debattinnlegget her, men anbefaler at du leser det hos Finansavisen: Ingen tjener mer på pengespillere enn Norsk Tipping ### Se forøvrig vår pengespilldebatt med Norsk Tipping, Lotteritilsynet og politikere fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet under Arendalsuka ved å klikke på denne lenken: Video fra Arendalsuka - Pengespilldebatten Vi blir også veldig glad i om støtter foreningen med et medlemskap! Vi er en forening for alle som har glede og utbytte av pengespill, stiftet i 2024. Vårt mål er å bli et talerør og en ressurs for alle som spiller pengespill i Norge. Meld deg inn her!  

Bongavgiften lever i beste velgående, mens de fysiske totolukene må stenge. Pengespillerforeningen har fått publisert en kommentar i Trav og Galopp-Nytt (TGN) 12. september, etter at TGN i slutten av august kunne berette at Bjerke Travbane ikke har råd til å opprettholde sine fysiske totoluker fra 1. januar 2025, med de konsekvenser det har for miljøet på banen. Det krever 360.000 kroner i året å opprettholde lukene, men både lukene og de ansatte forsvinner ved årsskiftet. Samtidig tok Norsk Rikstoto inn nærmere 31 millioner kroner på bongavgift i 2023. Vi har altså fått den paradoksale situasjonen at Norsk Rikstoto tar bongavgift på nettspill for å sikre sin drift og sine overskudd, mens travbanene ikke har økonomi til å drifte fysiske luker. Norske travspillere ville kanskje levd bedre med et gebyr for å finansiere liv i lukene fremfor en avgift som ser bra ut på bunnlinja for Norsk Rikstoto? Les gjerne hele saken hos Trav- og Galopp-Nytt (krever abonnement).

Her finner du hele vår pengespilldebatt fra Arendalsuka med Pengespillerforeningen, Norsk Tipping, Lotteritilsynet og politikere. Torsdag 15. august hadde Pengespillerforeningen invitert til sin første offentlige "opptreden" med unntak av vår deltakelse på høringen for/mot DNS-blokkering. Med tittelen "Pengespill - sunn hobby eller nødvendig onde" hadde foreningen vært så heldige å få med både de som styrer politikken, de som utøver den og de som håndhever den; med andre ord både politikere, Norsk Tipping og Lotteritilsynet. Pengespillerforeningens Frode Lia (styreleder) og Lars Dybwad (generalsekretær) deltok, førstnevnte som ordstyrer. Videre var følgende gjester til stede i pengespilldebatten:

• Himanshu Gulati, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet og Pengespillerforeningens Høye Beskytter
• Hans Erland Ringsvold, leder for spilloperasjon i Norsk Tipping
• Tore Bell, avdelingsdirektør i Lotteri- og Stiftelsestilsynes
• Åse Kristin Bakke, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av Familie- og kulturkomiteen
• Silje Hjemdal, stortingsrepresentant for Fremskrittspariet og medlem av Familie- og kulturkomiteen

Ett av hovedpoengene fra Pengespillerforeningen i pengespilldebatten er den store forskjellen på lottteri-/flaksespill og ferdighetsspill, og hvordan man ikke kan likestille disse. Videre ble det vist til at politikken i svært stor grad er utformet etter en svært liten andel av Norges nær 2,5 millioner pengespillere, og at det bør være mulig å tilrettelegge spill for alle typer spillere. Det ble også fra Pengespillerforeningen etterlyst hvorfor vilkårene for norske pengespillere, kanskje særlig på odds, ikke er bedre, og ett av spørsmålene som ble tatt opp var: Hvem passer egentlig på forbrukerrettighetene til norske spillere? Samtalen ga et godt utgangspunkt for videre samtaler utover høsten, og kan altså sees på vår Youtube-kanal https://www.youtube.com/@Pengespillerforeningen/ eller under:

I denne saken kan du lese Pengespillerforeningens høringsinnspill om forslag til endringer i pengespillforskriften om bingo. Kultur- og likestillingsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i forskrift 17. november 2022 nr. 1978 om pengespill (pengespillforskriften) – endringer om registrert spill på bingo. Essensen i forslaget er at man ønsker å innføre registrert spill på bingo, slik det er for eksempel hos Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Forslaget omfatter riktignok ikke en nasjonal felles registrering for alle bingohaller, men det er foreslått å innføre registrert spill per hall innen 1.1.2025. Samtidig er det foreslått at det innføres tapsgrenser i bingohaller som følger grensene Norsk Tippings Belago-automater, med andre ord 900 kroner per kalenderdag og 4.400 kroner per kalendermåned. Dette er altså tapsgrenser, men der gevinster kommer i tillegg. Grunnet mangelen på en nasjonal registrering av spill i bingohaller vil disse tapsgrensene være per bingolokale, noe som muliggjør at man kan fylle grensene i én bingohall, og deretter forflytte seg til neste. Pengespillerforeningens høringsinnspill Pengespillerforeningen er først og fremst opptatt av spillernes rettigheter og vilkår, og er prinsipielle motstandere av påtvungne universelle spille- og tapsgrenser. Vi mener likevel at registrering av pengespill, inkludert individuelle tapsgrenser, er en god løsning for å sikre at både hensynet til problemspillere og til "storspillere" (som er betegnelsen man gjerne får selv om man kun er litt over snittet interessert) ivaretas. Dermed argumenterer vi for ett felles system for registrering og tapsgrenser i Norge, uavhengig av spill eller spillselskap, der det er store rom for individuelle tilpasninger basert på spillerprofil, økonomi og kunnskap. Her finner du vårt høringsinnspill i sin helhet, som sendt til Stortinget (kan også leses på Stortingets nettsider på denne lenken):

Høringssvar fra Pengespillerforeningen

 

Samtalen "Pengespill - sunn hobby eller nødvendig onde" med politikere, Lotteritilsynet og Norsk Tipping. Velkommen! 12.-16. august er det Arendalsuka, en møteplass for alle om ønsker å lytte til, debattere og løse nåværende og fremtidige samfunnsutfordringer. Pengespillerforeningen ønsker å være en del av dette og har dermed invitert politikere og relevante aktører til en samtale om hvordan det er å være pengespiller i Norge. En diskusjon om pengespill som sunn fritidsinteresse og hvordan denne bidrar til samfunnet, med fokus på behov og rettigheter for norske pengespillere. Vi kan avsløre at Avdelingsdirektør Tore Bell i Lotteri- og Stiftelsestilsynet deltar, det gjør også en representant fra Norsk Tipping. Fra politikken har Silje Hjemdal (FrP), Pengespillerforeningens Høye Beskytter Himanshu Gulati og Åse Kristin Bakke (AP) allerede meldt sin ankomst. Vi har plass til en del tilhørere og håper norske pengespiller stiller manns- og kvinnesterke i Toppleiligheten, Torvgaten 5 i Arendal torsdag 15. august klokka 13-14. Se forøvrig Arendalsukas offisielle side for arrangementet for oppdateringer, kart og kontaktinformasjon. Bildekreditering: Arendalsuka/Foto: Mona Hauglid

Kronikk: Pengespillerforeningen frykter at Norsk Tippings pokertilbud ikke blir godt nok.  Norsk Tipping kunngjorde nylig at de har bedt Kultur- og likestillingsdepartementet om lov til å tilby nettpoker. Det er en god intensjon, men vi frykter at produktet blir som nesten alt annet de tilbyr; ikke godt nok. La det være helt klart at dette utvilsomt er et riktig steg på veien for Poker-Norge. Hundretusenvis av nordmenn spiller dette ferdighetsspillet jevnlig, og det er merkelig at man til nå ikke har kunnet spille innenfor rammene av enerettsmodellen. Vi i Pengespillerforeningen – en forening for alle som har pengespill som hobby – er derfor positive til initiativet på prinsipielt grunnlag.

Laber feiring

Samtidig så spretter vi ikke champagnekorken helt ennå. Den begrensede feiringen bunner ikke bare ut i at vi regner med at behandlingstiden i byråkratiet før dette er innført er lang og kronglete, eller fordi vi forventer politisk motstand mot initiativet. Særlig det siste har vist seg å være gjeldende hos dagens politiske ledelse. Bekymringen vår gjelder Norsk Tipping som tilbyder av spill i seg selv. Norsk Tipping er er ikke flinke nok til å imøtekomme norske pengespilleres behov, og særlig ikke de som er opptatt av ferdighetsspill som tipping og odds. Prioriteringene ligger i klassiske lotterispill og kasino, hvor marginene er vesentlig høyere. Eksempelvis er den klassiske tippekupongen utdøende. En nylig lørdag, attpåtil med EM-fotball på kupongen, var omsetningen 2,6 millioner kroner, sammenlignet med 10,5 millioner i Sverige. Onsdagen etter var den enda lavere, med 1,7 millioner kroner mot 10,3 millioner i Sverige. Dette er trist for alle oss som vokste opp med tippekamp og gleden av å diskutere med kamerater om hvilke kryss man skulle sette for å oppnå drømmen om tolv rette.

Stort forbedringspotensial

For de som spiller oddsspill er ikke Norsk Tipping et godt alternativ. Dette til tross for at en av monopolets oppgaver er å tilby et ansvarlig spilltilbud av så høy kvalitet at man velger bort uregulerte utenlandske alternativer. Måloppnåelsen her står til stryk. Odds er et kunnskapsspill som har mange likheter med aksje- eller verdipapirhandel. Suksesskriteriene er blant annet timing, informasjon, kunnskap, innsikt i markedet og viktigst av alt pris, eller odds om du vil. Norsk Tipping er verst i klassen på alle disse faktorene. De er trege med å legge ut spill, stenger ofte ned muligheten til å spille, er generelt svakest på pris – odds, og har både innsats- og spillgrenser som seriøse oddsspillere ikke kan leve med. I tillegg er de med få unntak nattestengt - her må du følge normal døgnrytme. Å spille i dette markedet blir for oss som å bli tvunget til å kjøpe en kald wiener til 30 kroner, når vi vet at du kan gå til nabobutikken for en glovarm baconpølse med rekesalat til halve prisen. Det frister med andre ord lite. Med andre ord er det lov å ha en viss skepsis til hvordan et nytt kunnskapsspill skal utformes innenfor rammene av enerettsmodellen. Vi håper derfor at Norsk Tipping i dette tilfellet gjør som de ikke har hatt for vane å gjøre tidligere: Inviterer inn de mange dyktige pokerspillerne vi har i Norge, og spør de til råds. Kun da oppnår man poenget med det hele, som jo må være å kunne tilby et fullgodt og konkurransedyktig alternativ, fremfor å øke rekrutteringen blant unge og uerfarne. Lars Dybwad, generalsekretær i Pengespillerforeningen

Den nye pengespilloven skaper store utfordringer for idrett og frivillighet. Det var noe av det som kom fram på Spillkonferansen 2024, med temaet "Penger fra spill: Samfunnsnytte, idrett og frivillighet".  Pengespillerforeningen var til stede på spillkonferansen, som kanskje er Norges viktigste møteplass for pengespill og samler blant annet politikere, næringslivsledere, forskere, idrettsledere og journalister. Tematikken denne gang handlet mye om hvordan det norske spillmonopolet er organisert slik at overskudd fra spillene skal være en inntektskilde for samfunnsnyttig og humanitært arbeid, idrett og kultur. Inntrykket som ble formidlet var at ansvarlig departement lager regler som hindrer idretten i blant annet å skaffe midler til barne- og ungdomsarbeid, og tilsvarende for de frivillige organisasjonene.

Stor nedgang i frie midler til frivilligheten

Blant foredragsholderne var Trond Solvang, som blant annet har grunnlagt Frivillighet Norge og Pantelotteriet og har mange tiårs erfaring som primus motor for å samle inn penger til frivillige organisasjoner som blant andre Kreftforeningen, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke med flere. Solvang publiserte nylig en kronikk i avisen Dagens Perspektiv der han påpekte hvorfor Norsk Tippings økning i overskudd for 2023 på 500 millioner kroner ikke har utløst den begeistringen hos idrett og frivillighet som det kanskje burde. Pengespilloven fra 1 januar 2023 har nemlig vingeklippet de private lotteriene, som tidligere omsatte for opptil 1,7 milliarder kroner til frivillige organisasjoner. Nå omsetter de for om lag 300 millioner kroner etter stadig strammere rammevilkår og regler, senest ved Pengespilloven. Følgelig er blant annet digitale lotterier ikke tillatt, og mest mulig av pengespillomsetning skal via Norsk Tipping. Solvangs påstand er at om de enkelte organisasjoner hadde fått lov til å drive sine egne lotterier, samt videreutvikle bingo, ville disse hatt en drøy milliard mer i samlede inntekter. Ikke bare det - disse inntektene ville vært til fri benyttelse av organisasjonene. Et vesentlig poeng fra Solvang er at midlene via Norsk Tipping må søkes om og benyttes til konkrete formål (med unntak av Grasrotandelen). Dermed samles mer og mer makt hos staten, mens Idretts-Norge og frivillige organisasjoner får mindre og mindre. Som Solvang skriver, de henvises "til å stå med lua i hånda og motta almisser fra Norsk Tipping og Kulturdepartementet." Problemstillingen er forøvrig også kjent fra bingobransjen, også en viktig inntektskilde for frivillige foreninger i Norge. Foreningen for Samfunnsnyttig Pengespill sendte nylig ut en pressemelding om krise i bingobransjen, som kan leses her.

Pengemangel i idretten

Det ble på konferansen argumentert med at dagens finansieringsmodell skaper pengemangel i idretten, men at idretten selv er forsiktige med å påpeke dette da "man ikke biter hånden som gir deg mat". VM- og OL-vinner Maren Lundby påpekte viktigheten av nok midler for å sikre like vilkår for jenter og gutter i idretten, seniorrådgiver Mads Enquist i Svensk Toppfotball fortalte hvordan den svenske fotballen hadde tatt store steg etter at Sverige valgte en alternativ finansieringsmodell med lisensierte spillselskaper og VG-kommentator Leif Welhaven påpekte det absurde i at pengespill skal finansiere frivillighet og idrett, fremfor at dette behandles av politikere slik andre utgiftsposter på statsbudsjett gjør.

Krise i hestesporten

Redaktør Truls Pedersen i Trav- og Galopp-Nytt hadde få godord til overs for den nye pengespillovgivningen og enerettsmodellen, en modell han tidligere hevdet å ha vært en stor tilhenger av. Med den nye Pengespilloven har staten sikret seg retten til styreflertall i Norsk Rikstoto, en privat stiftelse. "Samtidig ble ordlyden i Norsk Rikstotos vedtekter endret vesentlig. Fra å ha som formål å «styrke norsk hestehold, hestesport og hesteavl», er formålet «hesten» nå skjøvet langt ned i prioriteringsrekka og er nå rubrisert under «for øvrig». Vedtektenes paragraf 4 lyder nå: «Norsk Rikstoto sitt hovedformål er å legge til rette for ansvarlige pengespill på hest og å forebygge negative konsekvenser av pengespill. Norsk Rikstoto har for øvrig til formål å støtte hestehold, hestesport og hesteavl. Stiftelsen skal drives effektivt, slik at mest mulig av inntektene kommer formålene til gode»", skriver Trav- og Galopp-Nytt. Rikstoto og hestesporten har forøvrig opplevd store nedganger i interesse og omsetning de siste årene, ikke minst med innføringen av spillegrenser for alle spillere uansett kunnskaps- og ressursnivå.

Hvor var forsvarerne av dagens pengespillpolitikk?

Av politikere på Spillkonferansen var det bare Høyre og Fremskrittspartiet som stilte opp. Hverken Norsk Tipping, Norsk Rikstoto eller Lotteritilsynet var til stede, noe som bekrefter at forsvarerne av det norske spillmonopolet tydeligvis ikke føler hverken behov eller ønske om å møte meningsmotstandere. Bladet Kampanje skriver at "deltagere blir advart om ikke å stille" på konferansen". Vi er åpenbart langt unna et sunt debattklima om pengespill i Norge.

Pengespillerforeningen og enerettsmodellen

Som forening for pengespillere skal vi være ærlige: Vi er først og fremst opptatt av spillernes tilbud og rettigheter, ikke hva overskuddet brukes til. Det er naturligvis meget trivelig og nødvendig at norsk idrett, kultur og frivillighet får støtte fra staten, men man kan stille flere spørsmålstegn ved om koblingen mellom pengespill og statlige overføringer er naturlig. Pengespillerforeningen opplever ofte at enerettsmodellen trekkes frem når monopolsituasjonen i Norge diskuteres eller kritiseres, og dermed er det naturlig at rette et søkelys på den, spesielt når stadig flere av mottakerne mener at modellen ikke fungerer. Pengespillerforeningen er opptatt av et best mulig spilltilbud til norske spillere, noe vi helt åpenbart er langt unna i Norge. Om enerettsmodellen heller ikke fungerer for de som skal nyte godt av den (idrettslag og frivillige organisasjoner), er det på tide å evaluere denne opp mot andre løsninger.

Kronikk: Det var surrealistisk å sitte på Stortinget tirsdag 19. mars og følge debatten om DNS-blokkering av utenlandske spillselskaper, et tiltak som ble vedtatt med 62 mot 37 stemmer. Nordmenn vil altså få sensurert sin Internett-tilgang til alle utenlandske spillselskaper, uavhengig av om de er kunde der eller ikke. Tilgang på all informasjonen disse nettstedene tilbyr, som odds, statistikk, TV-overføringer og sportsrelaterte nyheter, forsvinner samtidig.  Dermed vil Norges bruk av sensur på Internett omfatte barnepornografi og oppfordring til terrorisme, strengt straffbare forhold. Så kommer pengespill til på listen, nettsteder som nordmenn både kan besøke og bruke helt lovlig. Vi som er glad i kunnskapsbaserte pengespill er vant til at politikere ikke evner å skille på rene lykke- og lotterispill og ferdighetsspill, selv om det er stor forskjell på antallet problemspillere knyttet til disse to kategoriene, og til tross for at DNS-blokkering først og fremst rammer informasjonstilgangen til alle de som koser seg med lovlige pengespill på sport og idrett. Ferdighetsbaserte pengespill har blitt neglisjert i Norge i lang tid, så det er kanskje ingen overraskelse at innvendinger fra blant annet Pengespillerforeningen og Norsk Pokerforbund ikke ble hørt. Mer overraskende er det at flertallet på Stortinget ignorerer sterke advarsler fra Datatilsynet og så godt som alle eksperter på Internetts infrastruktur og teknologi. Kort oppsummert dreier innsigelsene seg om at en DNS-blokkering er å lyve på Internett, sensur av lovlig informasjon, undergravelse av nettsikkerhet og store utfordringer innen informasjonsrett og personvern. Videre ignoreres erfaringene til den svenske foreningen Spelfriheten, som har arbeidet med å behandle spilleavhengighet i Sverige siden 2017 og som har et økende antall norske brukere. Spelfriheten mener DNS-blokkering kan gjøre det vanskeligere for personer med spilleproblemer å oppsøke hjelp og påpeker samtidig at det er svært enkelt å omgå blokkeringen via apper eller nettjenester. Kort oppsummert: Et tiltak som fysisk søker å hindre nordmenn i å utføre en lovlig handling, som ikke fungerer for den minoriteten som er målgruppen, som undergraver nettsikkerhet og person og som blokkerer lovlig informasjon fra den store majoriteten. Et stort steg i feil retning!  Lars Dybwad, generalsekretær i Pengespillerforeningen Se forøvrig vår faktaside om DNS-blokkering.