Norge står ved et veiskille hva gjelder regulering av pengespill, mener Maarten Haijer, generalsekretær i European Gaming and Betting Association (EGBA). Halvparten av beløpet som norske pengespillere spiller for havner hos utenlandske nettsteder, noe som gjør at Norge er i toppsjiktet i Europa hva gjelder gambling i utlandet. Dette i følge H2H Gambling Capital som Haijer siterer i sin kommentartikkel. "While the state monopoly system was originally intended to protect consumers, Norway’s lagging behind its European and Nordic counterparts whose alternative regulatory approaches are delivering superior results in both consumer protection and economic benefits," skriver Haijer, som også har fått med seg monopolselskapet Norsk Tippings utfordringer med å levere det produktet de lover. Å ta en grundig gjennomgang av den norske modellen, og ikke minst om hvorfor Norge snart er alene om denne modellen i Europa, handler ikke om å oppmuntre til mer pengespilling, skriver Haijer, men om å hente hjem utenlandsk spillaktivitet i regulerte rammer, øke inntektene til norske formål og gi bedre beskyttelse av spillere - både generelt og de som har utfordringer med sin spilling. Kommentarartikkelen gir en god oppsummering av ståa i Norge vs Europa og anbefales lest (ved å klikke denne setningen).  

I finsk politikk er det bred enighet om at spillmonopol ikke fungerer i en digital verden. Nå erstattes det statlige monopolet med en lisensmodell, og vi ser oss ikke tilbake, skriver Mika Kuismanen - tidligere leder for konjunkturenheten til nasjonaløkonomiavdelingen i Finansdepartementet, økonom ved Finlands Bank og Den europeiske sentralbanken, nåværende leder av den finske bransjeorganisasjonen for pengespillaktører. Det er i et debattinnlegg i tidsskriftet Minerva hvor den finske økonomen Mika Kuismanen redegjør for hvordan og hvorfor Finland har kjørt prosessen med å reformere finsk spillpolitikk, og et spillmonopol som ikke fungerte. Erfaringen i Finland med tekniske løsninger og tvang, som DNS-blokkering og betalingsblokkering, var at de hadde marginal effekt. Finland skal bytte ut spillmonopolet med en modell der flere selskap skal kunne søke lisens for å tilby pengespill på nettet, sportsbetting og spill på hest. Det statlige monopolet beholder eneretten til å tilby lotterier og skrapelodd - Norsk Tippings viktigste inntektskilder. Les hele debattinnlegget fra Mika Kuismanen hos Minerva.  

Hvorfor ønsker Pengespillerforeningen et lisenssystem også i Norge?

Det Pengespillerforeningen og våre medlemmer er opptatt av er å kunne spille lovlig hvor vi måtte ønske uten begrensninger i form av blokkerte domenenavn, betalingsproblemer eller andre utfordringer. Samtidig ønsker vi gode vilkår i form av høy tilbakebetalingsprosent, ryddige regelverk og generelle forbrukerrettigheter. Samtidig tror vi at norske skatteinntekter (og dermed mer til idrett og kultur) vil øke med flere lisensierte spillselskaper, samtidig som vi tror samarbeidsmulighetene dette muliggjør vil bidra til å dempe problemer rundt spilleavhengighet. Pengespillerforeningen er opptatt av pengespilleres rettigheter og muligheter i et regulert marked med mange lisensierte spillselskaper; vi er ikke spesielt opptatt av spillselskapenes rettigheter.

Ansvarlighet oppgis gjerne som hovedårsaken til at vi i Norge, i motsetning til omtrent alle andre land i Europa, har et monopol på pengespill.  Men er det egentlig så ansvarlig? Og da skal jeg ikke en gang dvele lenge ved den ferske saken der Norsk Tipping i fire måneder ikke tillot Apple-brukere å utestenge seg fra deres spill, en utrolig grov sak som Lotteritilsynet varsler en bot på 36 millioner kroner for. Feil til side: En mangemillionær og en spilleavhengig behandles helt likt av det norske monopolet. Både millionæren og den spilleavhengige kan tape maksimalt 20.000 kroner hver måned hos hver av de to viktigste aktørene, Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. I tillegg kommer Flax-lodd, bingo og andre lotterier med tillatelse. Mens de to vidt forskjellige personene ville vært behandlet som unike individer i tilnærmet enhver annen sammenheng, er de likestilt i den norske pengespillmodellen. Den spillinteresserte millionæren får ikke lov til å levere sine store systemer på hest eller tipping for det som for hen er ubetydelige summer, mens den spilleavhengige kan spille bort alt av inntekt; enten hos monopolets egne aktører, hos de internasjonale (og nå uregulerte konkurrentene) eller begge steder.  Det ansvarlige ville vel vært at den spilleavhengige kunne blokkere seg for alt pengespill, mens millionæren fikk lov til å spille for en større sum? Dessverre er det med det norske pengespillmonopolet umulig å blokkere seg for alt pengespill, fordi de internasjonale aktørene ikke er regulert. Disse blir gjerne fremstilt som tilnærmet kriminelle organisasjoner av norske monopolforkjempere, men er i realiteten seriøse og børsnoterte selskap som respekterer rammene de blir tildelt og er opptatt av ansvarlig spill. Hadde man fått disse internasjonale aktørene inn i det norske pengespilluniverset kunne man håndhevet individuell ansvarlighet i langt større grad, og samtidig gitt de statlige monopolselskapene noe hardt tiltrengt konkurranse. Ved hjelp av for eksempel bankID eller MinID kunne man ta hensyn til individet. Millionæren ville fått godkjent høyere innsatser og videre rammer, mens den unge studenten uten inntekt måtte forholdt seg til nøkterne tapsgrenser. Spilleavhengige ville med ett klikk kunne utestenge seg fra alle pengespillene tilgjengelig i Norge. Man ville oppnådd en langt større ansvarlighet, samtidig som de mange kunnskaps- og hobbyspillere ville fått et bedre tilbud.  Mange politikere går bortimot på autopilot når de vurderer pengespill. Det ansvarlige ville vel vært om de realitetsorienterte seg?

Som kjent har Stortinget vedtatt DNS-blokkering av internasjonale spillselskap, og flere slike bookmakere har allerede fått varsel fra Lotteritilsynet om at de kan bli utsatt for denne type DNS-blokkering. I tillegg til det fundamentalt gale ved at det tillates sensur av nettsider som nordmenn helt lovlig kan benytte seg av, både som kunder og som gjester, gir den varslede DNS-blokkeringen en betydelig overblokkering. Overblokkering er altså blokkering av innhold som ikke burde, eller er ment, blokkert. Flere Stortingspolitikere har i skriftlige spørsmål til Stortinget formulert sine bekymringer rundt dette, uten å få spesielt gode svar tilbake. Silje Hjemdal (FrP): Hvordan skal regjeringen sørge for at befolkningen får tilgang til lovlig og viktig informasjon på nettsider som tilbyr pengespill? Hjemdal spør om ikke blokkeringen av internasjonale spillselskap ikke også sensurerer en mengde interessant informasjon. På disse sidene ligger det statistikker, TV-sendinger med sport, nyheter og ikke minst: Odds. Odds er ikke bare et redskap for pengespill, slik politikerne som ivrer for sensur later til å tro. Odds er en langt mer pålitelig fremtidsanalytiker enn eksperter i alt fra Eurovision til politikk til sport. For eksempel viste oddsmarkedet sist høst at Donald Trump med stor sannsynlighet kom til å vinne, mens politiske journalister fomlet med sine analyser. Odds gir informasjon om hendelser i verden. Som Hjemdal skriver: "Foruten informasjon om spillene i seg selv, er det informasjon om hendelser i verden ellers. Det kan være seg vinnersjanser i Eurovision, analyser om idrettsmesterskap, eller som vi var vitne til nylig, informasjon om politikk herunder det amerikanske presidentvalget. Hvert år lager også norske journalister redaksjonelt innhold i landsdekkende aviser om idretts- og kulturarrangementer, og baserer innholdet på informasjon de har hentet fra nettsider som tilbyr pengespill." Denne type informasjon bør ikke blokkeres! Et interessant poeng her er at det ikke er noen spillselskap som i dag tilbyr odds på neste Stortingsvalg i Norge. Antagelig er de redde for å gjøre dette av frykt for å bli DNS-blokkert av Lotteritilsynet, som i brevs form har advart dem om å rette seg mot Norge. Selv om neste valg i Norge er av internasjonal interesse overblokkerer spillselskapene antagelig seg selv - i frykt for norske myndigheter. Verdifull informasjon, både som kunnskap og erstatning for meningsmålinger, går tapt. Svaret fra kultur- og likestillingsministeren på Hjemdals spørsmål ligger på lenken over - og det utløste følgende kommentarartikkel fra generalsekretæren i Pengespillerforeningen, Lars Dybwad, i Finansavisen: Vet kulturministeren hva odds er?

Det er ingen tegn til selvbestemmelse i eget liv i norsk pengespillpolitikk, skriver generalsekretær Lars Dybwad i Pengespillerforeningen i en kommentar i Finansavisen.

Representantforslag om å vurdere dagens tapsgrenser

Torsdag 9. januar 2025 ble det avholdt en høring på Stortinget der «Representantforslag om en forsterket politikk for å forhindre spilleavhengighet» ble behandlet. Forslaget ledes med et forslag om å be «regjeringen vurdere om dagens tapsgrenser for pengespill er satt for høyt, og om man bør innføre en samlet tapsgrense for alle registrerte spill som enerettsaktørene og andre relevante aktører tilbyr». En samlet tapsgrense vil kreve en nasjonal samkjøring av spillkontoer, en samlet nasjonal registrering. Hvorfor er Pengespillerforeningen motstander av forslaget som behandles på høringen? Fordi representantene, igjen(!), har glemt personlig frihet og leverer nok et forslag til lovgivning som begrenser hvordan nordmenn kan disponere sine frie midler. Høyres grunnleggende politikk er ifølge egne nettsider at «du skal være sjefen i ditt eget liv». Venstre «er Norges liberale parti. Vi jobber for at du skal ha frihet til å bestemme over ditt eget liv». Det er ingen tegn til selvbestemmelse i eget liv i norsk pengespillpolitikk, og dette forslaget er intet unntak. Det er ingen tegn til forståelse av at lotteri-, lykke og bingospill er noe helt annet, med helt andre mekanismer, enn kompetansespill som odds, hestespill og poker. Relevant forskning, som viser en rekke fellestrekk hos problemspillere, ignoreres til fordel for inngripende forbud som ikke treffer.

Nasjonal registrering

Vi i Pengespillerforeningen har tatt til orde for en samlet nasjonal registrering siden foreningen ble stiftet i mars 2024, for å ivareta og beskytte norske pengespilleres rettigheter. En samlet nasjonal registrering, for eksempel med bank-ID, vil beskytte spilleavhengige og sikre en helhetlig pengespillpolitikk for alle typer spillere. Så forstår vi at mange vil motsette seg nasjonal registrering og være mistenksomme til dette forslaget, som jo smaker litt av overformynderi. Vel, man må gi og ta litt, og i øyeblikket går alt feil vei i pengespillpolitikken. Forutsetningen fra Pengespillerforeningen ved en nasjonal registrering, og dette er vårt absolutte krav, er at det i denne modellen blir mulig for de mange pengespillere som har spill som lidenskap og primære hobby å frigjøre seg helt eller delvis fra taps- og spillegrenser. For eksempel ved å dokumentere at man har økonomi nok, eller ved hjelp av sertifiseringer (bevise kunnskap) som i dag benyttes blant annet innen finans for å handle med enkelte typer verdipapirer. Les mer om dette og hele vår kommentar i Finansavisen, som også fikk en helside i papirutgaven i dag: Riktig medisin med helt feil dosering

Det korte svaret på om det er lovlig for nordmenn å spille hos internasjonale spillselskaper er: JA. Det lange svaret er også JA, men staten prøver aktivt å hindre deg. Ja, det er helt tillatt for nordmenn å benytte seg av tjenester fra spillselskaper basert utenfor Norge, uavhengig av hvilket språk de benytter eller hvor de er lokalisert. Regelverket i Norge rundt spillemonopolet er utelukkende rettet mot spillselskapene, som ikke har tillatelse til å , markedsføre eller tilby spill til norske spillere. Men spillerne har som sagt lov til å spille. Nordmenn kan derfor trygt delta i pengespill hos internasjonale aktører uten å bryte loven. Dette er også gjentatte ganger bekreftet av Kultur- og likestillingsdepartementet, blant annet da stortingsrepresentant Himanshu Gulati (FrP) spurte daværende kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen direkte i 2023: Er det lovlig for nordmenn å spille hos utenlandske spillselskaper? Svaret var: "Ja, det er lovlig for nordmenn å spille pengespill som tilbys av utenlandske spillselskaper."

Hinder i veien

I sin iver etter å beskytte det norske monopolet legger staten likevel en del hindringer i veien for å stoppe norske spillere fra å benytte utenlandske spillselskaper, tross at dette som nevnt er fullt lovlig. Sperring av transaksjoner til og fra pengespillselskap og vedtatt DNS-blokkering av utenlandske spillsider (sensur) er blant tiltakene som norske pengespillere må arbeide seg rundt om de skal ha et konkurransedyktig spilltilbud i Norge. Men igjen; det er helt lovlig for nordmenn å spille hos utenlandske spillselskap.

Politikere fra blant annet Høyre og Venstre overrasket pengespillere negativt ved å legge frem et forslag til Stortinget om å vurdere både om dagens tapsgrenser er for høye og om det være bør være en samlet tapsgrense for alle registrerte spill. Høyres grunnleggende politikk ifølge egne nettsider er at "du skal være sjefen i ditt eget liv". Venstre "er Norges liberale parti. Vi jobber for at du skal ha frihet til å bestemme over ditt eget liv". Det var ikke mange tegn til selvbestemmelse i eget liv da Turid Kristensen (Høyre), Tage Pettersen (Høyre), Grunde Almeland (Venstre), Kjell Ingolf Ropstad (KRF), Une Bastholm (MDG), Irene Ojala (Pasientfokus) og Hege Bae Nyholt (Rødt) nylig la frem et representantforslag til Stortinget. Det aller første forslaget lyder slik:

Stortinget ber regjeringen vurdere om dagens tapsgrenser for pengespill er satt for høyt, og om man bør innføre en samlet tapsgrense for alle registrerte spill som enerettsaktørene og andre relevante aktører tilbyr.

I tillegg inneholder representantforslaget en rekke tiltak for å øke kompetanse, tilgjengelighet og behandlingstilbud hva gjelder spilleavhengighet, samt et regelverk rundt lootbokser i dataspill i Norge.

Senke tapsgrensene?

Som kjent er det allerede tapsgrenser i Norge per spill, per dags dato 20.000 i måneden for både Norsk Rikstoto og Norsk Tipping. Så er det enkelte spill, som bingo, der det ikke foreligger tapsgrenser per i dag (men forslag er inne til høring). Tapsgrensene gjelder som kjent for alle kunder uansett økonomi eller kunnskapsnivå, og har vært gjenstand for mye kritikk, ikke minst fra hestespillere. Mange, inkludert Pengespillerforeningen, mener det er svært urettferdig at alle spillere skjæres over en kam med like grenser. Høyre og Venstres politikere, som tydeligvis har gått bort fra tanken om at man skal være sjef i eget liv, har altså meldt et ønske om å senke tapsgrensene ytterligere, samt å innføre en felles grense for alle spill. Noe som vil bety at Lotto-kupongene du leverer hos Norsk Tipping vil senke dine mulige innsatser hos Norsk Rikstoto, og så videre. Altså: Enda mindre muligheter for dyktige kompetansespillere innen hest, sport/tipping og etter hvert kanskje poker til å utøve sin fritidsinteresse og hobby på nivået de ønsker.

Hestesporten raser

Det Norske Travselskaps leder Erik Skjervagen reagerte i følge Trav- og Galoppnytt/Trav365 med vantro da han fikk forelagt forslaget. Han uttaler at forslaget er tragisk og at de eventuelle endringene rundt tapsgrenser vil være katastrofale for travsporten. TGN-redaktør Truls G. Pedersen gjorde et revolverintervju med Høyres spillpolitiske talskvinne Turid Kristensen der han påpeker at forslaget om felles tapsgrenser vil bety den sikre død for trav- og galoppsporten, da hestespillets natur er en helt annen enn for eksempel Norsk Tippings casinospill. Høyre svarer med betraktninger rundt spilleavhengighet, tross at en undersøkelse fra Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning viser at de cirka 20.000 norske problemspillerne i stor grad spiller rene lotteri-, lykke og bingospill, der Norsk Tippings egne terminaler er verstingene. Spilleavhengighet er for all del et betydelig problem for de det gjelder samt deres pårørende, men det hjelper ingen at kompetansenivået på pengespill er så lavt blant politikerne at man ikke en gang tenker tanken om å skille kompetansespillere fra lykkespillere, eller hvilke andre faktorer som leder til problemer med spill. Det er ingen andre områder i samfunnet der man i så stor grad styrer så mange mennesker med kunnskapsløs politikk basert på så få.

Dissens i Høyre

Heldigvis er det en viss uenighet i Høyre om disse forslagene og om hvordan pengespill i Norge skal være generelt, med en voksende fløy innen partiet som ønsker en lisensmodell med flere tilbydere av spill. Vi i Pengespillerforeningen tar gjerne en prat med Høyre når som helst om disse temaene. Den invitasjonen går selvsagt også til Venstre og de andre partiene.

Felles tapsgrenser - en løsning?

Pengespillerforeningen har selv tidligere lansert en ide om felles tapsgrenser for alle registrerte spill i Norge. Vi er prinsipielt imot taps- og spillegrenser (sjef i eget liv...), men vi har lansert følgende tanke som et kompromiss for alle parter: Alle spill tilgjengelig i Norge, og da inkluderer vi internasjonale spillselskap i en fremtidig lisensmodell, benytter en samlet nasjonal registrering og felles tapsgrenser for alle spill. Dette sikrer en helhetlig pengespillpolitikk og at problemspillere ikke kan gå fra for eksempel Norsk Tipping til Rikstoto til bingohall til bingohall, med et stort samlet tap som sluttprodukt. Forutsetningen, og dette er vårt absolutte krav til dette kompromisset med felles tapsgrenser, er at det i denne modellen blir mulig for de mange pengespillere som har spill som lidenskap og primære hobby å frigjøre seg helt eller delvis fra taps- og spillegrenser. For eksempel ved  å dokumentere at man har økonomi nok, eller ved hjelp av sertifiseringer (bevise kunnskap) som i dag benyttes blant annet innen finans for å handle med enkelte typer verdipapirer. I praksis vil dette forslaget gjøre at spilleavhengige med ett tastetrykk kan sperre seg selv ute fra alle spill, mens "storspillere" kan spille ansvarlig slik de måtte ønske. Det store flertallet mellom disse ytterpunktene vil ikke merke store endringer, men lettere få et bevisst innhold til sine totale innsatser. Vi vil oppfordre norske politikere til å se på slike løsninger, fremfor å promotere tiltak som begrenser norske pengespillere uten å løse de utfordringene problemspillere sliter med.

Pengespilloven av 1. januar 2023 tillater ikke tippelag. Som Norsk Tipping selv skriver: "Vår nye løsning for spillelag er nå den eneste måten å spille sammen på." I Pengespillforskriften som ledsager Pengespilloven heter det nemlig:

«Flere registrerte spillere kan bare spille sammen i spillelag når pengespilltilbyderen har en løsning der hver spillers andel i spillet blir registrert på hver spillers kundeforhold.»

Sitte rundt et kafebord med en kaffekopp, fotballtabeller og gode venner, for deretter at en i gjengen leverer en felles tippekupong? Bruke panten på jobben til å levere en V75-bong der alle ansatte deler eventuelle gevinster? Pub-gjengen blir enige om en felles Langoddsen-kupong mens de ser tippekamp, som én av dem leverer? Neida, glem det. Alt dette er ulovlig. Vi kan igjen la Norsk Tipping igjen forklare i klartekst:

"I praksis betyr det at den gamle, manuelle måten å spille sammen på, rett og slett ikke er lov lenger. Du kan ikke overlate jobben til en spillelagsleder som tar seg av det praktiske med å levere spill i sitt eget navn, holde orden på deltakere, betaling og premier."

I stedet må alle spillere være registrerte kunder og alle spillere må logge seg på, kjøpe sin andel og betale fra egen konto. Tungvint? Ja. Man kan jo se for seg at to voksne par skal dele en god middag og spleise på en flaske vin; og at samtlige fire dermed må legitimere seg på Vinmonopolet og betale hver sin del av vinflasken. Absurd? Ja, men i pengespillpolitikk er det åpenbart ingen tiltak som er absurde nok.

Hva er konsekvensene?

  Vi mistenker at Norsk Rikstoto og Norsk Tipping kanskje selv ikke er overbegeistret over dette overformynderiet som nekter voksne folk å levere noen små tippekuponger sammen via én organisator. Like fullt har Norsk Tipping entusiastisk markedsført sin nye Spillelagsløsning like mye ut fra et forbudsperspektiv som fra et "spill er gøy"-perspektiv, blant annet med nettannonser (se under) som fokuserer på forbudet. Vi har forsøkt å spørre Norsk Tipping om hva de praktiske konsekvensene er ved å bryte disse reglene, men ikke fått noe svar. Antagelig og forhåpentlig er de svært lite opptatt av å håndheve reglementet, som jo er direkte kundefiendtlig. Spørsmålet er vel heller; hvordan ender vi opp med denne type pålegg i norske lover og forskrifter? (Så skal vi vedgå at det er noen fordeler ved spillelags-funksjonaliteten, særlig om man har dårlige venner, onde stemødre eller suspekte kollegaer... det er ikke mulig for noen å stikke av med premien om man benytter monopolistenes påtvungne spillelagsløsninger.)

Ingen tjener mer penger på norske pengespillere enn Norsk Tipping, skriver Pengespillerforeningen i Finansavisen. Pengespillerforeningen har fått publisert et debattinnlegg i Finansavisen 29. september, en oppfølging av denne artikkelen: Bettingselskapene pøser inn milliarder i Premier League: – Tjener på at forbrukeren taper penger. Artikkelen handler om at 11 av 20 engelske toppklubber har bettingselskaper som hovedsponsor på kampdraktene sine, avtaler som i følge artikkelen har en verdi på cirka 1,4 milliarder norske kroner. Lotteritilsynets direktør Atle Hamar mener dette er et bevis på hvor lukrativ spillbransjen er, og følger opp med uttalelser som "Dette er selskaper som tjener på at forbrukeren skal tape penger."  Samtidig gjentas omtalen av internasjonale spillselskap som ulovlige aktører, en språkbruk som jevnlig benyttes nokså ukritisk av både Lotteritilsynet, Norsk Tipping og enkelte politikere. Dette tross at det er fullt lovlig for nordmenn både å spille hos og å overføre penger til og fra utenlandske spillselskaper. Kommentaren hos Finansavisen viser til det paradoksale i at Lotteritilsynet, som objektivt skal utføre tilsyn og kontroll av Norsk Tipping, hinter til at det finnes et motsetningsforhold mellom Norsk Tipping og internasjonale spillselskap i dette med å tjene penger - og ikke minst det at ingen har dårligere betingelser (tilbakebetalingsprosent, åpningstider, lavest odds, begrenset utvalg) enn nettopp Norsk Tipping. Vi skal ikke oppsummere hele debattinnlegget her, men anbefaler at du leser det hos Finansavisen: Ingen tjener mer på pengespillere enn Norsk Tipping ### Se forøvrig vår pengespilldebatt med Norsk Tipping, Lotteritilsynet og politikere fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet under Arendalsuka ved å klikke på denne lenken: Video fra Arendalsuka - Pengespilldebatten Vi blir også veldig glad i om støtter foreningen med et medlemskap! Vi er en forening for alle som har glede og utbytte av pengespill, stiftet i 2024. Vårt mål er å bli et talerør og en ressurs for alle som spiller pengespill i Norge. Meld deg inn her!  

Bongavgiften lever i beste velgående, mens de fysiske totolukene må stenge. Pengespillerforeningen har fått publisert en kommentar i Trav og Galopp-Nytt (TGN) 12. september, etter at TGN i slutten av august kunne berette at Bjerke Travbane ikke har råd til å opprettholde sine fysiske totoluker fra 1. januar 2025, med de konsekvenser det har for miljøet på banen. Det krever 360.000 kroner i året å opprettholde lukene, men både lukene og de ansatte forsvinner ved årsskiftet. Samtidig tok Norsk Rikstoto inn nærmere 31 millioner kroner på bongavgift i 2023. Vi har altså fått den paradoksale situasjonen at Norsk Rikstoto tar bongavgift på nettspill for å sikre sin drift og sine overskudd, mens travbanene ikke har økonomi til å drifte fysiske luker. Norske travspillere ville kanskje levd bedre med et gebyr for å finansiere liv i lukene fremfor en avgift som ser bra ut på bunnlinja for Norsk Rikstoto? Les gjerne hele saken hos Trav- og Galopp-Nytt (krever abonnement).

Her finner du hele vår pengespilldebatt fra Arendalsuka med Pengespillerforeningen, Norsk Tipping, Lotteritilsynet og politikere. Torsdag 15. august hadde Pengespillerforeningen invitert til sin første offentlige "opptreden" med unntak av vår deltakelse på høringen for/mot DNS-blokkering. Med tittelen "Pengespill - sunn hobby eller nødvendig onde" hadde foreningen vært så heldige å få med både de som styrer politikken, de som utøver den og de som håndhever den; med andre ord både politikere, Norsk Tipping og Lotteritilsynet. Pengespillerforeningens Frode Lia (styreleder) og Lars Dybwad (generalsekretær) deltok, førstnevnte som ordstyrer. Videre var følgende gjester til stede i pengespilldebatten:

• Himanshu Gulati, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet og Pengespillerforeningens Høye Beskytter
• Hans Erland Ringsvold, leder for spilloperasjon i Norsk Tipping
• Tore Bell, avdelingsdirektør i Lotteri- og Stiftelsestilsynes
• Åse Kristin Bakke, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av Familie- og kulturkomiteen
• Silje Hjemdal, stortingsrepresentant for Fremskrittspariet og medlem av Familie- og kulturkomiteen

Ett av hovedpoengene fra Pengespillerforeningen i pengespilldebatten er den store forskjellen på lottteri-/flaksespill og ferdighetsspill, og hvordan man ikke kan likestille disse. Videre ble det vist til at politikken i svært stor grad er utformet etter en svært liten andel av Norges nær 2,5 millioner pengespillere, og at det bør være mulig å tilrettelegge spill for alle typer spillere. Det ble også fra Pengespillerforeningen etterlyst hvorfor vilkårene for norske pengespillere, kanskje særlig på odds, ikke er bedre, og ett av spørsmålene som ble tatt opp var: Hvem passer egentlig på forbrukerrettighetene til norske spillere? Samtalen ga et godt utgangspunkt for videre samtaler utover høsten, og kan altså sees på vår Youtube-kanal https://www.youtube.com/@Pengespillerforeningen/ eller under:

I denne saken kan du lese Pengespillerforeningens høringsinnspill om forslag til endringer i pengespillforskriften om bingo. Kultur- og likestillingsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i forskrift 17. november 2022 nr. 1978 om pengespill (pengespillforskriften) – endringer om registrert spill på bingo. Essensen i forslaget er at man ønsker å innføre registrert spill på bingo, slik det er for eksempel hos Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Forslaget omfatter riktignok ikke en nasjonal felles registrering for alle bingohaller, men det er foreslått å innføre registrert spill per hall innen 1.1.2025. Samtidig er det foreslått at det innføres tapsgrenser i bingohaller som følger grensene Norsk Tippings Belago-automater, med andre ord 900 kroner per kalenderdag og 4.400 kroner per kalendermåned. Dette er altså tapsgrenser, men der gevinster kommer i tillegg. Grunnet mangelen på en nasjonal registrering av spill i bingohaller vil disse tapsgrensene være per bingolokale, noe som muliggjør at man kan fylle grensene i én bingohall, og deretter forflytte seg til neste. Pengespillerforeningens høringsinnspill Pengespillerforeningen er først og fremst opptatt av spillernes rettigheter og vilkår, og er prinsipielle motstandere av påtvungne universelle spille- og tapsgrenser. Vi mener likevel at registrering av pengespill, inkludert individuelle tapsgrenser, er en god løsning for å sikre at både hensynet til problemspillere og til "storspillere" (som er betegnelsen man gjerne får selv om man kun er litt over snittet interessert) ivaretas. Dermed argumenterer vi for ett felles system for registrering og tapsgrenser i Norge, uavhengig av spill eller spillselskap, der det er store rom for individuelle tilpasninger basert på spillerprofil, økonomi og kunnskap. Her finner du vårt høringsinnspill i sin helhet, som sendt til Stortinget (kan også leses på Stortingets nettsider på denne lenken):

Høringssvar fra Pengespillerforeningen