Politikk

Norsk Tipping har gjort det igjen. En enorm systemsvikt som påvirket titusener av nordmenn. Administrerende direktør har gått av, men er det nok? Monopolet viser sitt sanne jeg. Fredagen som var, 27 juni, presterte Norsk Tipping å varsle 47.000 kunder om at de hadde vunnet fra 1,2 til 72 milliarder (!) kroner i Eurojackpot. Langt de fleste fikk beskjed om at de hadde vunnet mellom 1 og 2 millioner kroner, og festen var høy i mange norske hjem. Helt til de åpnet en nettavis og skjønte at de var blitt lurt. De hadde vunnet en 10000-del av beløpet de ble varslet. 1,95 millioner kroner ble til 195 kroner. Ikke noe å sprette champagnen for. Dette er ikke første gang Norsk Tipping gjør feil. De siste par årene har vært en eneste lang katastroferapport med feilaktige vinnersjanser, ikke-fungerende spilleavhengighetsverktøy, feilaktige utbetalinger, hyppige feil på Oddsen, en sleip kronesavrundingspraksis og unnskyldninger på unnskyldninger.

"Norsk Tipping tar feil alvorlig"

Etter det ble avdekket at vinnersjansene i Eurojackpot og Lotto har vært feil i en årrekke gikk administrerende direktør Tonje Sagstuen ut i Dagbladet 6. mai og lovet å rydde opp. Kostbare konsulenter fra PWC skulle inn, feilsøk og testing skulle prioriteres og rutiner omsider etableres for å unngå feil. De skulle "teste og re-teste", og sette alt annet på hold. Så kommer det en banal utregningsfeil drøyt sju uker etterpå. Et beløp som skulle deles på 100 ble ganget med 100, og dermed ble det 10.000 ganger større. En tilgivelig menneskelig svikt? NEI.

• At en slik feil når 47.000 kunder er en enorm systemsvikt.

• Det har åpenbart vært verken testing eller re-testing da den aktuelle feilen ble puttet inn i systemet. Én helt enkel testkjøring ville avdekket feilen umiddelbart. Første skoletime på kvalitetskurset.

• Systemet burde selv forstått at 1,26 millioner kroner i sistepremie er grunn til å fyre av alle alarmklokkene. Annenpremien var på 72 milliarder kroner, men det synes også åpenbart systemet var helt greit. Etter alle disse årene med Eurojackpot er selv ikke den mest banale formen for selvtesting lagt inn i Norsk Tippings systemer før de sender av gårde titusener av premievarsler.

• Norsk Tipping brukte halve helgen på å finne ut hvor mange som faktisk hadde fått feil melding. Først ble det oppgitt 16.000 vinnere, men senere ble det klart at det var 47.000. Hva slags systemer er det de sitter med?

• Først mandag morgen, 2 1/2 døgn etter feilen, klarte Norsk Tipping å sende ut en beklagelse. Angivelig var det ikke folk nok på jobb til å gjøre dette tidligere...

Administrerende direktør Tonje Sagstuen har forståelig nok blitt bedt om å trekke seg, og får godt over 3,5 millioner kroner i sluttpakke for de neste 12 månedene (etter en rå lønnsøkning i 2024), hvorav hele året er fritatt for arbeidsplikt. 12 måneders ferie med 300.000 kroner i måneden. Litt av en gevinst! Men hva med styret, der Sylvia Brustad er leder? Hun har vært styreleder siden 18. april 2023, og den tidligere Arbeiderparti-politikeren har "regjert" i kanskje den mest turbulente og feilutsatte perioden i Norsk Tippings historie. Tilsynelatende er Brustad fredet.

Monopolets grunnleggende problem

Milton Friedman vant Nobel-prisen i økonomi i 1976 og har blitt beskrevet som "den mest innflytelsesrike økonomien i andre halvdel av det 20nde århundre - kanskje hele." (The Economist). Ett av hans hyppig siterte utsagn er følgende:

"A monopoly is a terrible thing — unless you own it. When the government owns it, no one can compete or opt out."

Friedman har følge av en rekke andre Nobelprisvinnere i økonomi i sin kritikk og av statlige monopol, og det han mener er hovedproblemene med slike:

• Mangel på konkurranse, gir liten motivasjon for effektivitet eller innovasjon
• Dårligere kvalitet og høyere kostnader
• Begrensning av folks individuelle frihet - et statlig monopol tvinger folk til å bruke én leverandør
• Staten kan bruke monopolmakt til å fremme egne mål; ideologiske, politiske eller økonomiske

Så får det være opp til leseren å bedømme om noen av disse utfordringene kan gjelde det norske spillmonopolet.      

Kulturministeren gir grønt lys for Revolut, e-wallets og lignende tjenester. Pengespillerforeningen fikk viktig og uventet støtte fra kulturminister Lubna Jaffrey da vår høye beskytter, Himanshu Gulati stilte spørsmål om pengetransaksjonsloven i Stortinget nylig.  I den senere tid har flere og flere oddsspillere blitt trakassert av bankene sine. Ikke bare ved at lovlige transaksjoner er blitt stanset, men også at ved pengespillere er blitt truet til å avslutte bankforholdene sine for å utøve en helt lovlig hobby. Med dette som bakteppe, konfronterte stortingsrepresentant Himanshu Gulati (FrP) nylig kulturministeren for å få en tydelig redegjørelse av pengetransaksjonsloven, og hvor langt denne loven faktisk strekker seg. Kulturministeren var sjeldent tydelig i sitt svar, og medgikk at bankene har strukket strikken altfor langt.

Godt nytt for alle pengespillere

Gulati, som også er Pengespillerforeningens høye beskytter, stilte følgende spørsmål: «Kan kulturministeren svare på hva som ligger i vilkåret «på vegne av» i pengespillforskriften § 96 annet ledd, og videre avklare om pengespillforskriften § 96 pålegger norske banker en plikt til å stanse betalinger til og fra enhver tredjepart som kan gjennomføre betalinger til utenlandske pengespillselskap, også der tjenesten/tredjeparten kan benyttes til andre formål?» Svaret fra kulturminister Jaffery var tydelig og avklarende, spesielt på hva som omfattes av pengetransaksjonsloven. «Dersom en tredjepart opptrer som formidler av slike betalinger, anses dette som å handle «på vegne av» pengespillselskapet i forskriftens forstand.» Dette er godt nytt for alle som er glad i pengespill, for det betyr i klartekst at pengetransaksjonsforbudet kun gjelder betalingstransaksjoner hvor en tredjepart opptrer som formidler av transaksjoner til og fra pengespill. Helt konkret betyr dette at transaksjoner til og fra andre finansinstitusjoner som Revolut, E-wallets, andre banker i utlandet eller kryptobørser ikke kan anses som formidlere av pengespill. Dette fordi man som kunde vitterlig overfører penger eller krypto til seg selv og handler på egne vegne. Hva du gjør med pengene i etterkant er derfor ikke en del av forskriften eller loven – slik som enkelte banker dessverre har tolket dette tidligere. Så takk til vår kjære kulturminister for å påpeke dette! Videre kunne kulturministeren forklare. «Etter pengespillforskriften § 96 skal foretak som yter betalingstjenester stanse betalingstransaksjoner som de «er kjent med» at gjelder pengespill uten tillatelse etter norsk rett. Regelverket er tydelig på at dette kun gjelder transaksjoner ved innskudd til og utbetaling fra pengespill som ikke har tillatelse i Norge. Det følger derfor ikke av regelverket at banker skal stanse alle betalinger til enhver tredjepart eller finansinstitusjon som potensielt kan benyttes til pengespillformidling. Det må foreligge konkrete holdepunkter for at den aktuelle transaksjonen gjelder innskudd til eller utbetaling fra pengespill uten tillatelse.» Her står det altså igjen i klartekst at regelverket ikke åpner for at banker skal stanse alle betalinger til tredjepart som kan potensielt kan overføres videre til spillselskaper.

ESA er grunnen ?

Under spillkonferansen i Moss i mai kom det frem at ESA, EFTAs overvåkingsorgan som fører tilsyn med EØS-avtalen, undersøker praksisen rundt den særnorske pengespilltransaksjonsloven. Det er flere eksempler på at norske spillere har blitt diskriminert av bankene sine, og at transaksjoner som ikke er ment å bli rammet av pengetransaksjonsloven blir stanset. Blant annet har det kommet frem at skattbare pokergevinster, kjøp av kaffe og andre lovlige fysiske transaksjoner stoppes også. I finansklagenemnda finner du flere eksempler på at profesjonelle spillere som er kastet ut av bankene sine, på grunn av transaksjoner som kulturministeren nå sier er lovlige. Pengespillere har blitt nektet huslån, i samme banker som skal håndheve loven, fordi bankene har vært usikre på om inntektene deres kom frem i tide til avdragene skulle betales. Dette er åpenbare brudd på prinsippet om fri bevegelse av lovlige midler innenfor EUs frihandelsområde, som Norge er en del av gjennom EØS-avtalen. Du kan mene hva du vil om Brussel, men at pengespillere blir diskriminert, det liker de heldigvis ikke. ESAs interesse for det norske betalingsformidlingsforbudet kan forklare de nye og langt klarere tonene fra kulturministeren, som tidligere har vært særdeles dømmende og lite forståelsesfull overfor pengespillere. Det som virker åpenbart, er at verken kulturminister Jaffery eller statsminister Gahr Støre ønsker at ESA åpner sak mot Norge i et valgår,  spesielt siden ESA som regel bruker å vinne sakene de åpner. Så om banken din lager problemer for deg – eller lurer på noe - så kan du fra nå av henvise til kulturminister Lubna Jaffery, takket være vår gode venn Himanshu Gulati.

Hvordan opptre ovenfor banken?

Bankene er overivrige av uante grunner og selv om vi håper at de gir seg nå, så vet vi jo aldri. Uansett bør du la være å fortelle dem at du overfører penger til internasjonale spillselskap. Det er åpenbart at du som borger har lov til å flytte dine egne penger rundt omkring i Europa – dette være seg om du har en bankkonto i et annet EU-land, en e-wallet eller en krypto konto. Du vil normalt få kvitteringer fra Kryptobørser og annet når du overfører penger til slike. Om banken din spør, fortell dem at dette er overføringer til andre finansinstitusjoner eller i tilfeller hvor det er kjøp av krypto, legg gjerne ved en kvittering. Om de fortsetter å mase, som de strengt tatt ikke har hjemmel til, med begrunnelse i pengespillova – så si at det er for diverse egne private innkjøp. Så til bankene – vær så snill oppfør dere.

Norge står ved et veiskille hva gjelder regulering av pengespill, mener Maarten Haijer, generalsekretær i European Gaming and Betting Association (EGBA). Halvparten av beløpet som norske pengespillere spiller for havner hos utenlandske nettsteder, noe som gjør at Norge er i toppsjiktet i Europa hva gjelder gambling i utlandet. Dette i følge H2H Gambling Capital som Haijer siterer i sin kommentartikkel. "While the state monopoly system was originally intended to protect consumers, Norway’s lagging behind its European and Nordic counterparts whose alternative regulatory approaches are delivering superior results in both consumer protection and economic benefits," skriver Haijer, som også har fått med seg monopolselskapet Norsk Tippings utfordringer med å levere det produktet de lover. Å ta en grundig gjennomgang av den norske modellen, og ikke minst om hvorfor Norge snart er alene om denne modellen i Europa, handler ikke om å oppmuntre til mer pengespilling, skriver Haijer, men om å hente hjem utenlandsk spillaktivitet i regulerte rammer, øke inntektene til norske formål og gi bedre beskyttelse av spillere - både generelt og de som har utfordringer med sin spilling. Kommentarartikkelen gir en god oppsummering av ståa i Norge vs Europa og anbefales lest (ved å klikke denne setningen).  

I finsk politikk er det bred enighet om at spillmonopol ikke fungerer i en digital verden. Nå erstattes det statlige monopolet med en lisensmodell, og vi ser oss ikke tilbake, skriver Mika Kuismanen - tidligere leder for konjunkturenheten til nasjonaløkonomiavdelingen i Finansdepartementet, økonom ved Finlands Bank og Den europeiske sentralbanken, nåværende leder av den finske bransjeorganisasjonen for pengespillaktører. Det er i et debattinnlegg i tidsskriftet Minerva hvor den finske økonomen Mika Kuismanen redegjør for hvordan og hvorfor Finland har kjørt prosessen med å reformere finsk spillpolitikk, og et spillmonopol som ikke fungerte. Erfaringen i Finland med tekniske løsninger og tvang, som DNS-blokkering og betalingsblokkering, var at de hadde marginal effekt. Finland skal bytte ut spillmonopolet med en modell der flere selskap skal kunne søke lisens for å tilby pengespill på nettet, sportsbetting og spill på hest. Det statlige monopolet beholder eneretten til å tilby lotterier og skrapelodd - Norsk Tippings viktigste inntektskilder. Les hele debattinnlegget fra Mika Kuismanen hos Minerva.  

Hvorfor ønsker Pengespillerforeningen et lisenssystem også i Norge?

Det Pengespillerforeningen og våre medlemmer er opptatt av er å kunne spille lovlig hvor vi måtte ønske uten begrensninger i form av blokkerte domenenavn, betalingsproblemer eller andre utfordringer. Samtidig ønsker vi gode vilkår i form av høy tilbakebetalingsprosent, ryddige regelverk og generelle forbrukerrettigheter. Samtidig tror vi at norske skatteinntekter (og dermed mer til idrett og kultur) vil øke med flere lisensierte spillselskaper, samtidig som vi tror samarbeidsmulighetene dette muliggjør vil bidra til å dempe problemer rundt spilleavhengighet. Pengespillerforeningen er opptatt av pengespilleres rettigheter og muligheter i et regulert marked med mange lisensierte spillselskaper; vi er ikke spesielt opptatt av spillselskapenes rettigheter.

Ansvarlighet oppgis gjerne som hovedårsaken til at vi i Norge, i motsetning til omtrent alle andre land i Europa, har et monopol på pengespill.  Men er det egentlig så ansvarlig? Og da skal jeg ikke en gang dvele lenge ved den ferske saken der Norsk Tipping i fire måneder ikke tillot Apple-brukere å utestenge seg fra deres spill, en utrolig grov sak som Lotteritilsynet varsler en bot på 36 millioner kroner for. Feil til side: En mangemillionær og en spilleavhengig behandles helt likt av det norske monopolet. Både millionæren og den spilleavhengige kan tape maksimalt 20.000 kroner hver måned hos hver av de to viktigste aktørene, Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. I tillegg kommer Flax-lodd, bingo og andre lotterier med tillatelse. Mens de to vidt forskjellige personene ville vært behandlet som unike individer i tilnærmet enhver annen sammenheng, er de likestilt i den norske pengespillmodellen. Den spillinteresserte millionæren får ikke lov til å levere sine store systemer på hest eller tipping for det som for hen er ubetydelige summer, mens den spilleavhengige kan spille bort alt av inntekt; enten hos monopolets egne aktører, hos de internasjonale (og nå uregulerte konkurrentene) eller begge steder.  Det ansvarlige ville vel vært at den spilleavhengige kunne blokkere seg for alt pengespill, mens millionæren fikk lov til å spille for en større sum? Dessverre er det med det norske pengespillmonopolet umulig å blokkere seg for alt pengespill, fordi de internasjonale aktørene ikke er regulert. Disse blir gjerne fremstilt som tilnærmet kriminelle organisasjoner av norske monopolforkjempere, men er i realiteten seriøse og børsnoterte selskap som respekterer rammene de blir tildelt og er opptatt av ansvarlig spill. Hadde man fått disse internasjonale aktørene inn i det norske pengespilluniverset kunne man håndhevet individuell ansvarlighet i langt større grad, og samtidig gitt de statlige monopolselskapene noe hardt tiltrengt konkurranse. Ved hjelp av for eksempel bankID eller MinID kunne man ta hensyn til individet. Millionæren ville fått godkjent høyere innsatser og videre rammer, mens den unge studenten uten inntekt måtte forholdt seg til nøkterne tapsgrenser. Spilleavhengige ville med ett klikk kunne utestenge seg fra alle pengespillene tilgjengelig i Norge. Man ville oppnådd en langt større ansvarlighet, samtidig som de mange kunnskaps- og hobbyspillere ville fått et bedre tilbud.  Mange politikere går bortimot på autopilot når de vurderer pengespill. Det ansvarlige ville vel vært om de realitetsorienterte seg?

Som kjent har Stortinget vedtatt DNS-blokkering av internasjonale spillselskap, og flere slike bookmakere har allerede fått varsel fra Lotteritilsynet om at de kan bli utsatt for denne type DNS-blokkering. I tillegg til det fundamentalt gale ved at det tillates sensur av nettsider som nordmenn helt lovlig kan benytte seg av, både som kunder og som gjester, gir den varslede DNS-blokkeringen en betydelig overblokkering. Overblokkering er altså blokkering av innhold som ikke burde, eller er ment, blokkert. Flere Stortingspolitikere har i skriftlige spørsmål til Stortinget formulert sine bekymringer rundt dette, uten å få spesielt gode svar tilbake. Silje Hjemdal (FrP): Hvordan skal regjeringen sørge for at befolkningen får tilgang til lovlig og viktig informasjon på nettsider som tilbyr pengespill? Hjemdal spør om ikke blokkeringen av internasjonale spillselskap ikke også sensurerer en mengde interessant informasjon. På disse sidene ligger det statistikker, TV-sendinger med sport, nyheter og ikke minst: Odds. Odds er ikke bare et redskap for pengespill, slik politikerne som ivrer for sensur later til å tro. Odds er en langt mer pålitelig fremtidsanalytiker enn eksperter i alt fra Eurovision til politikk til sport. For eksempel viste oddsmarkedet sist høst at Donald Trump med stor sannsynlighet kom til å vinne, mens politiske journalister fomlet med sine analyser. Odds gir informasjon om hendelser i verden. Som Hjemdal skriver: "Foruten informasjon om spillene i seg selv, er det informasjon om hendelser i verden ellers. Det kan være seg vinnersjanser i Eurovision, analyser om idrettsmesterskap, eller som vi var vitne til nylig, informasjon om politikk herunder det amerikanske presidentvalget. Hvert år lager også norske journalister redaksjonelt innhold i landsdekkende aviser om idretts- og kulturarrangementer, og baserer innholdet på informasjon de har hentet fra nettsider som tilbyr pengespill." Denne type informasjon bør ikke blokkeres! Et interessant poeng her er at det ikke er noen spillselskap som i dag tilbyr odds på neste Stortingsvalg i Norge. Antagelig er de redde for å gjøre dette av frykt for å bli DNS-blokkert av Lotteritilsynet, som i brevs form har advart dem om å rette seg mot Norge. Selv om neste valg i Norge er av internasjonal interesse overblokkerer spillselskapene antagelig seg selv - i frykt for norske myndigheter. Verdifull informasjon, både som kunnskap og erstatning for meningsmålinger, går tapt. Svaret fra kultur- og likestillingsministeren på Hjemdals spørsmål ligger på lenken over - og det utløste følgende kommentarartikkel fra generalsekretæren i Pengespillerforeningen, Lars Dybwad, i Finansavisen: Vet kulturministeren hva odds er?

Det er ingen tegn til selvbestemmelse i eget liv i norsk pengespillpolitikk, skriver generalsekretær Lars Dybwad i Pengespillerforeningen i en kommentar i Finansavisen.

Representantforslag om å vurdere dagens tapsgrenser

Torsdag 9. januar 2025 ble det avholdt en høring på Stortinget der «Representantforslag om en forsterket politikk for å forhindre spilleavhengighet» ble behandlet. Forslaget ledes med et forslag om å be «regjeringen vurdere om dagens tapsgrenser for pengespill er satt for høyt, og om man bør innføre en samlet tapsgrense for alle registrerte spill som enerettsaktørene og andre relevante aktører tilbyr». En samlet tapsgrense vil kreve en nasjonal samkjøring av spillkontoer, en samlet nasjonal registrering. Hvorfor er Pengespillerforeningen motstander av forslaget som behandles på høringen? Fordi representantene, igjen(!), har glemt personlig frihet og leverer nok et forslag til lovgivning som begrenser hvordan nordmenn kan disponere sine frie midler. Høyres grunnleggende politikk er ifølge egne nettsider at «du skal være sjefen i ditt eget liv». Venstre «er Norges liberale parti. Vi jobber for at du skal ha frihet til å bestemme over ditt eget liv». Det er ingen tegn til selvbestemmelse i eget liv i norsk pengespillpolitikk, og dette forslaget er intet unntak. Det er ingen tegn til forståelse av at lotteri-, lykke og bingospill er noe helt annet, med helt andre mekanismer, enn kompetansespill som odds, hestespill og poker. Relevant forskning, som viser en rekke fellestrekk hos problemspillere, ignoreres til fordel for inngripende forbud som ikke treffer.

Nasjonal registrering

Vi i Pengespillerforeningen har tatt til orde for en samlet nasjonal registrering siden foreningen ble stiftet i mars 2024, for å ivareta og beskytte norske pengespilleres rettigheter. En samlet nasjonal registrering, for eksempel med bank-ID, vil beskytte spilleavhengige og sikre en helhetlig pengespillpolitikk for alle typer spillere. Så forstår vi at mange vil motsette seg nasjonal registrering og være mistenksomme til dette forslaget, som jo smaker litt av overformynderi. Vel, man må gi og ta litt, og i øyeblikket går alt feil vei i pengespillpolitikken. Forutsetningen fra Pengespillerforeningen ved en nasjonal registrering, og dette er vårt absolutte krav, er at det i denne modellen blir mulig for de mange pengespillere som har spill som lidenskap og primære hobby å frigjøre seg helt eller delvis fra taps- og spillegrenser. For eksempel ved å dokumentere at man har økonomi nok, eller ved hjelp av sertifiseringer (bevise kunnskap) som i dag benyttes blant annet innen finans for å handle med enkelte typer verdipapirer. Les mer om dette og hele vår kommentar i Finansavisen, som også fikk en helside i papirutgaven i dag: Riktig medisin med helt feil dosering

Det korte svaret på om det er lovlig for nordmenn å spille hos internasjonale spillselskaper er: JA. Det lange svaret er også JA, men staten prøver aktivt å hindre deg. Ja, det er helt tillatt for nordmenn å benytte seg av tjenester fra spillselskaper basert utenfor Norge, uavhengig av hvilket språk de benytter eller hvor de er lokalisert. Regelverket i Norge rundt spillemonopolet er utelukkende rettet mot spillselskapene, som ikke har tillatelse til å , markedsføre eller tilby spill til norske spillere. Men spillerne har som sagt lov til å spille. Nordmenn kan derfor trygt delta i pengespill hos internasjonale aktører uten å bryte loven. Dette er også gjentatte ganger bekreftet av Kultur- og likestillingsdepartementet, blant annet da stortingsrepresentant Himanshu Gulati (FrP) spurte daværende kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen direkte i 2023: Er det lovlig for nordmenn å spille hos utenlandske spillselskaper? Svaret var: "Ja, det er lovlig for nordmenn å spille pengespill som tilbys av utenlandske spillselskaper."

Hinder i veien

I sin iver etter å beskytte det norske monopolet legger staten likevel en del hindringer i veien for å stoppe norske spillere fra å benytte utenlandske spillselskaper, tross at dette som nevnt er fullt lovlig. Sperring av transaksjoner til og fra pengespillselskap og vedtatt DNS-blokkering av utenlandske spillsider (sensur) er blant tiltakene som norske pengespillere må arbeide seg rundt om de skal ha et konkurransedyktig spilltilbud i Norge. Men igjen; det er helt lovlig for nordmenn å spille hos utenlandske spillselskap.

Politikere fra blant annet Høyre og Venstre overrasket pengespillere negativt ved å legge frem et forslag til Stortinget om å vurdere både om dagens tapsgrenser er for høye og om det være bør være en samlet tapsgrense for alle registrerte spill. Høyres grunnleggende politikk ifølge egne nettsider er at "du skal være sjefen i ditt eget liv". Venstre "er Norges liberale parti. Vi jobber for at du skal ha frihet til å bestemme over ditt eget liv". Det var ikke mange tegn til selvbestemmelse i eget liv da Turid Kristensen (Høyre), Tage Pettersen (Høyre), Grunde Almeland (Venstre), Kjell Ingolf Ropstad (KRF), Une Bastholm (MDG), Irene Ojala (Pasientfokus) og Hege Bae Nyholt (Rødt) nylig la frem et representantforslag til Stortinget. Det aller første forslaget lyder slik:

Stortinget ber regjeringen vurdere om dagens tapsgrenser for pengespill er satt for høyt, og om man bør innføre en samlet tapsgrense for alle registrerte spill som enerettsaktørene og andre relevante aktører tilbyr.

I tillegg inneholder representantforslaget en rekke tiltak for å øke kompetanse, tilgjengelighet og behandlingstilbud hva gjelder spilleavhengighet, samt et regelverk rundt lootbokser i dataspill i Norge.

Senke tapsgrensene?

Som kjent er det allerede tapsgrenser i Norge per spill, per dags dato 20.000 i måneden for både Norsk Rikstoto og Norsk Tipping. Så er det enkelte spill, som bingo, der det ikke foreligger tapsgrenser per i dag (men forslag er inne til høring). Tapsgrensene gjelder som kjent for alle kunder uansett økonomi eller kunnskapsnivå, og har vært gjenstand for mye kritikk, ikke minst fra hestespillere. Mange, inkludert Pengespillerforeningen, mener det er svært urettferdig at alle spillere skjæres over en kam med like grenser. Høyre og Venstres politikere, som tydeligvis har gått bort fra tanken om at man skal være sjef i eget liv, har altså meldt et ønske om å senke tapsgrensene ytterligere, samt å innføre en felles grense for alle spill. Noe som vil bety at Lotto-kupongene du leverer hos Norsk Tipping vil senke dine mulige innsatser hos Norsk Rikstoto, og så videre. Altså: Enda mindre muligheter for dyktige kompetansespillere innen hest, sport/tipping og etter hvert kanskje poker til å utøve sin fritidsinteresse og hobby på nivået de ønsker.

Hestesporten raser

Det Norske Travselskaps leder Erik Skjervagen reagerte i følge Trav- og Galoppnytt/Trav365 med vantro da han fikk forelagt forslaget. Han uttaler at forslaget er tragisk og at de eventuelle endringene rundt tapsgrenser vil være katastrofale for travsporten. TGN-redaktør Truls G. Pedersen gjorde et revolverintervju med Høyres spillpolitiske talskvinne Turid Kristensen der han påpeker at forslaget om felles tapsgrenser vil bety den sikre død for trav- og galoppsporten, da hestespillets natur er en helt annen enn for eksempel Norsk Tippings casinospill. Høyre svarer med betraktninger rundt spilleavhengighet, tross at en undersøkelse fra Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning viser at de cirka 20.000 norske problemspillerne i stor grad spiller rene lotteri-, lykke og bingospill, der Norsk Tippings egne terminaler er verstingene. Spilleavhengighet er for all del et betydelig problem for de det gjelder samt deres pårørende, men det hjelper ingen at kompetansenivået på pengespill er så lavt blant politikerne at man ikke en gang tenker tanken om å skille kompetansespillere fra lykkespillere, eller hvilke andre faktorer som leder til problemer med spill. Det er ingen andre områder i samfunnet der man i så stor grad styrer så mange mennesker med kunnskapsløs politikk basert på så få.

Dissens i Høyre

Heldigvis er det en viss uenighet i Høyre om disse forslagene og om hvordan pengespill i Norge skal være generelt, med en voksende fløy innen partiet som ønsker en lisensmodell med flere tilbydere av spill. Vi i Pengespillerforeningen tar gjerne en prat med Høyre når som helst om disse temaene. Den invitasjonen går selvsagt også til Venstre og de andre partiene.

Felles tapsgrenser - en løsning?

Pengespillerforeningen har selv tidligere lansert en ide om felles tapsgrenser for alle registrerte spill i Norge. Vi er prinsipielt imot taps- og spillegrenser (sjef i eget liv...), men vi har lansert følgende tanke som et kompromiss for alle parter: Alle spill tilgjengelig i Norge, og da inkluderer vi internasjonale spillselskap i en fremtidig lisensmodell, benytter en samlet nasjonal registrering og felles tapsgrenser for alle spill. Dette sikrer en helhetlig pengespillpolitikk og at problemspillere ikke kan gå fra for eksempel Norsk Tipping til Rikstoto til bingohall til bingohall, med et stort samlet tap som sluttprodukt. Forutsetningen, og dette er vårt absolutte krav til dette kompromisset med felles tapsgrenser, er at det i denne modellen blir mulig for de mange pengespillere som har spill som lidenskap og primære hobby å frigjøre seg helt eller delvis fra taps- og spillegrenser. For eksempel ved  å dokumentere at man har økonomi nok, eller ved hjelp av sertifiseringer (bevise kunnskap) som i dag benyttes blant annet innen finans for å handle med enkelte typer verdipapirer. I praksis vil dette forslaget gjøre at spilleavhengige med ett tastetrykk kan sperre seg selv ute fra alle spill, mens "storspillere" kan spille ansvarlig slik de måtte ønske. Det store flertallet mellom disse ytterpunktene vil ikke merke store endringer, men lettere få et bevisst innhold til sine totale innsatser. Vi vil oppfordre norske politikere til å se på slike løsninger, fremfor å promotere tiltak som begrenser norske pengespillere uten å løse de utfordringene problemspillere sliter med.

Pengespilloven av 1. januar 2023 tillater ikke tippelag. Som Norsk Tipping selv skriver: "Vår nye løsning for spillelag er nå den eneste måten å spille sammen på." I Pengespillforskriften som ledsager Pengespilloven heter det nemlig:

«Flere registrerte spillere kan bare spille sammen i spillelag når pengespilltilbyderen har en løsning der hver spillers andel i spillet blir registrert på hver spillers kundeforhold.»

Sitte rundt et kafebord med en kaffekopp, fotballtabeller og gode venner, for deretter at en i gjengen leverer en felles tippekupong? Bruke panten på jobben til å levere en V75-bong der alle ansatte deler eventuelle gevinster? Pub-gjengen blir enige om en felles Langoddsen-kupong mens de ser tippekamp, som én av dem leverer? Neida, glem det. Alt dette er ulovlig. Vi kan igjen la Norsk Tipping igjen forklare i klartekst:

"I praksis betyr det at den gamle, manuelle måten å spille sammen på, rett og slett ikke er lov lenger. Du kan ikke overlate jobben til en spillelagsleder som tar seg av det praktiske med å levere spill i sitt eget navn, holde orden på deltakere, betaling og premier."

I stedet må alle spillere være registrerte kunder og alle spillere må logge seg på, kjøpe sin andel og betale fra egen konto. Tungvint? Ja. Man kan jo se for seg at to voksne par skal dele en god middag og spleise på en flaske vin; og at samtlige fire dermed må legitimere seg på Vinmonopolet og betale hver sin del av vinflasken. Absurd? Ja, men i pengespillpolitikk er det åpenbart ingen tiltak som er absurde nok.

Hva er konsekvensene?

  Vi mistenker at Norsk Rikstoto og Norsk Tipping kanskje selv ikke er overbegeistret over dette overformynderiet som nekter voksne folk å levere noen små tippekuponger sammen via én organisator. Like fullt har Norsk Tipping entusiastisk markedsført sin nye Spillelagsløsning like mye ut fra et forbudsperspektiv som fra et "spill er gøy"-perspektiv, blant annet med nettannonser (se under) som fokuserer på forbudet. Vi har forsøkt å spørre Norsk Tipping om hva de praktiske konsekvensene er ved å bryte disse reglene, men ikke fått noe svar. Antagelig og forhåpentlig er de svært lite opptatt av å håndheve reglementet, som jo er direkte kundefiendtlig. Spørsmålet er vel heller; hvordan ender vi opp med denne type pålegg i norske lover og forskrifter? (Så skal vi vedgå at det er noen fordeler ved spillelags-funksjonaliteten, særlig om man har dårlige venner, onde stemødre eller suspekte kollegaer... det er ikke mulig for noen å stikke av med premien om man benytter monopolistenes påtvungne spillelagsløsninger.)

Ingen tjener mer penger på norske pengespillere enn Norsk Tipping, skriver Pengespillerforeningen i Finansavisen. Pengespillerforeningen har fått publisert et debattinnlegg i Finansavisen 29. september, en oppfølging av denne artikkelen: Bettingselskapene pøser inn milliarder i Premier League: – Tjener på at forbrukeren taper penger. Artikkelen handler om at 11 av 20 engelske toppklubber har bettingselskaper som hovedsponsor på kampdraktene sine, avtaler som i følge artikkelen har en verdi på cirka 1,4 milliarder norske kroner. Lotteritilsynets direktør Atle Hamar mener dette er et bevis på hvor lukrativ spillbransjen er, og følger opp med uttalelser som "Dette er selskaper som tjener på at forbrukeren skal tape penger."  Samtidig gjentas omtalen av internasjonale spillselskap som ulovlige aktører, en språkbruk som jevnlig benyttes nokså ukritisk av både Lotteritilsynet, Norsk Tipping og enkelte politikere. Dette tross at det er fullt lovlig for nordmenn både å spille hos og å overføre penger til og fra utenlandske spillselskaper. Kommentaren hos Finansavisen viser til det paradoksale i at Lotteritilsynet, som objektivt skal utføre tilsyn og kontroll av Norsk Tipping, hinter til at det finnes et motsetningsforhold mellom Norsk Tipping og internasjonale spillselskap i dette med å tjene penger - og ikke minst det at ingen har dårligere betingelser (tilbakebetalingsprosent, åpningstider, lavest odds, begrenset utvalg) enn nettopp Norsk Tipping. Vi skal ikke oppsummere hele debattinnlegget her, men anbefaler at du leser det hos Finansavisen: Ingen tjener mer på pengespillere enn Norsk Tipping ### Se forøvrig vår pengespilldebatt med Norsk Tipping, Lotteritilsynet og politikere fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet under Arendalsuka ved å klikke på denne lenken: Video fra Arendalsuka - Pengespilldebatten Vi blir også veldig glad i om støtter foreningen med et medlemskap! Vi er en forening for alle som har glede og utbytte av pengespill, stiftet i 2024. Vårt mål er å bli et talerør og en ressurs for alle som spiller pengespill i Norge. Meld deg inn her!  

Bongavgiften lever i beste velgående, mens de fysiske totolukene må stenge. Pengespillerforeningen har fått publisert en kommentar i Trav og Galopp-Nytt (TGN) 12. september, etter at TGN i slutten av august kunne berette at Bjerke Travbane ikke har råd til å opprettholde sine fysiske totoluker fra 1. januar 2025, med de konsekvenser det har for miljøet på banen. Det krever 360.000 kroner i året å opprettholde lukene, men både lukene og de ansatte forsvinner ved årsskiftet. Samtidig tok Norsk Rikstoto inn nærmere 31 millioner kroner på bongavgift i 2023. Vi har altså fått den paradoksale situasjonen at Norsk Rikstoto tar bongavgift på nettspill for å sikre sin drift og sine overskudd, mens travbanene ikke har økonomi til å drifte fysiske luker. Norske travspillere ville kanskje levd bedre med et gebyr for å finansiere liv i lukene fremfor en avgift som ser bra ut på bunnlinja for Norsk Rikstoto? Les gjerne hele saken hos Trav- og Galopp-Nytt (krever abonnement).