Samtalen "Pengespill - sunn hobby eller nødvendig onde" med politikere, Lotteritilsynet og Norsk Tipping. Velkommen! 12.-16. august er det Arendalsuka, en møteplass for alle om ønsker å lytte til, debattere og løse nåværende og fremtidige samfunnsutfordringer. Pengespillerforeningen ønsker å være en del av dette og har dermed invitert politikere og relevante aktører til en samtale om hvordan det er å være pengespiller i Norge. En diskusjon om pengespill som sunn fritidsinteresse og hvordan denne bidrar til samfunnet, med fokus på behov og rettigheter for norske pengespillere. Vi kan avsløre at Avdelingsdirektør Tore Bell i Lotteri- og Stiftelsestilsynet deltar, det gjør også en representant fra Norsk Tipping. Fra politikken har Silje Hjemdal (FrP), Pengespillerforeningens Høye Beskytter Himanshu Gulati og Åse Kristin Bakke (AP) allerede meldt sin ankomst. Vi har plass til en del tilhørere og håper norske pengespiller stiller manns- og kvinnesterke i Toppleiligheten, Torvgaten 5 i Arendal torsdag 15. august klokka 13-14. Se forøvrig Arendalsukas offisielle side for arrangementet for oppdateringer, kart og kontaktinformasjon. Bildekreditering: Arendalsuka/Foto: Mona Hauglid

Kronikk: Pengespillerforeningen frykter at Norsk Tippings pokertilbud ikke blir godt nok.  Norsk Tipping kunngjorde nylig at de har bedt Kultur- og likestillingsdepartementet om lov til å tilby nettpoker. Det er en god intensjon, men vi frykter at produktet blir som nesten alt annet de tilbyr; ikke godt nok. La det være helt klart at dette utvilsomt er et riktig steg på veien for Poker-Norge. Hundretusenvis av nordmenn spiller dette ferdighetsspillet jevnlig, og det er merkelig at man til nå ikke har kunnet spille innenfor rammene av enerettsmodellen. Vi i Pengespillerforeningen – en forening for alle som har pengespill som hobby – er derfor positive til initiativet på prinsipielt grunnlag.

Laber feiring

Samtidig så spretter vi ikke champagnekorken helt ennå. Den begrensede feiringen bunner ikke bare ut i at vi regner med at behandlingstiden i byråkratiet før dette er innført er lang og kronglete, eller fordi vi forventer politisk motstand mot initiativet. Særlig det siste har vist seg å være gjeldende hos dagens politiske ledelse. Bekymringen vår gjelder Norsk Tipping som tilbyder av spill i seg selv. Norsk Tipping er er ikke flinke nok til å imøtekomme norske pengespilleres behov, og særlig ikke de som er opptatt av ferdighetsspill som tipping og odds. Prioriteringene ligger i klassiske lotterispill og kasino, hvor marginene er vesentlig høyere. Eksempelvis er den klassiske tippekupongen utdøende. En nylig lørdag, attpåtil med EM-fotball på kupongen, var omsetningen 2,6 millioner kroner, sammenlignet med 10,5 millioner i Sverige. Onsdagen etter var den enda lavere, med 1,7 millioner kroner mot 10,3 millioner i Sverige. Dette er trist for alle oss som vokste opp med tippekamp og gleden av å diskutere med kamerater om hvilke kryss man skulle sette for å oppnå drømmen om tolv rette.

Stort forbedringspotensial

For de som spiller oddsspill er ikke Norsk Tipping et godt alternativ. Dette til tross for at en av monopolets oppgaver er å tilby et ansvarlig spilltilbud av så høy kvalitet at man velger bort uregulerte utenlandske alternativer. Måloppnåelsen her står til stryk. Odds er et kunnskapsspill som har mange likheter med aksje- eller verdipapirhandel. Suksesskriteriene er blant annet timing, informasjon, kunnskap, innsikt i markedet og viktigst av alt pris, eller odds om du vil. Norsk Tipping er verst i klassen på alle disse faktorene. De er trege med å legge ut spill, stenger ofte ned muligheten til å spille, er generelt svakest på pris – odds, og har både innsats- og spillgrenser som seriøse oddsspillere ikke kan leve med. I tillegg er de med få unntak nattestengt - her må du følge normal døgnrytme. Å spille i dette markedet blir for oss som å bli tvunget til å kjøpe en kald wiener til 30 kroner, når vi vet at du kan gå til nabobutikken for en glovarm baconpølse med rekesalat til halve prisen. Det frister med andre ord lite. Med andre ord er det lov å ha en viss skepsis til hvordan et nytt kunnskapsspill skal utformes innenfor rammene av enerettsmodellen. Vi håper derfor at Norsk Tipping i dette tilfellet gjør som de ikke har hatt for vane å gjøre tidligere: Inviterer inn de mange dyktige pokerspillerne vi har i Norge, og spør de til råds. Kun da oppnår man poenget med det hele, som jo må være å kunne tilby et fullgodt og konkurransedyktig alternativ, fremfor å øke rekrutteringen blant unge og uerfarne. Lars Dybwad, generalsekretær i Pengespillerforeningen

Den nye pengespilloven skaper store utfordringer for idrett og frivillighet. Det var noe av det som kom fram på Spillkonferansen 2024, med temaet "Penger fra spill: Samfunnsnytte, idrett og frivillighet".  Pengespillerforeningen var til stede på spillkonferansen, som kanskje er Norges viktigste møteplass for pengespill og samler blant annet politikere, næringslivsledere, forskere, idrettsledere og journalister. Tematikken denne gang handlet mye om hvordan det norske spillmonopolet er organisert slik at overskudd fra spillene skal være en inntektskilde for samfunnsnyttig og humanitært arbeid, idrett og kultur. Inntrykket som ble formidlet var at ansvarlig departement lager regler som hindrer idretten i blant annet å skaffe midler til barne- og ungdomsarbeid, og tilsvarende for de frivillige organisasjonene.

Stor nedgang i frie midler til frivilligheten

Blant foredragsholderne var Trond Solvang, som blant annet har grunnlagt Frivillighet Norge og Pantelotteriet og har mange tiårs erfaring som primus motor for å samle inn penger til frivillige organisasjoner som blant andre Kreftforeningen, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke med flere. Solvang publiserte nylig en kronikk i avisen Dagens Perspektiv der han påpekte hvorfor Norsk Tippings økning i overskudd for 2023 på 500 millioner kroner ikke har utløst den begeistringen hos idrett og frivillighet som det kanskje burde. Pengespilloven fra 1 januar 2023 har nemlig vingeklippet de private lotteriene, som tidligere omsatte for opptil 1,7 milliarder kroner til frivillige organisasjoner. Nå omsetter de for om lag 300 millioner kroner etter stadig strammere rammevilkår og regler, senest ved Pengespilloven. Følgelig er blant annet digitale lotterier ikke tillatt, og mest mulig av pengespillomsetning skal via Norsk Tipping. Solvangs påstand er at om de enkelte organisasjoner hadde fått lov til å drive sine egne lotterier, samt videreutvikle bingo, ville disse hatt en drøy milliard mer i samlede inntekter. Ikke bare det - disse inntektene ville vært til fri benyttelse av organisasjonene. Et vesentlig poeng fra Solvang er at midlene via Norsk Tipping må søkes om og benyttes til konkrete formål (med unntak av Grasrotandelen). Dermed samles mer og mer makt hos staten, mens Idretts-Norge og frivillige organisasjoner får mindre og mindre. Som Solvang skriver, de henvises "til å stå med lua i hånda og motta almisser fra Norsk Tipping og Kulturdepartementet." Problemstillingen er forøvrig også kjent fra bingobransjen, også en viktig inntektskilde for frivillige foreninger i Norge. Foreningen for Samfunnsnyttig Pengespill sendte nylig ut en pressemelding om krise i bingobransjen, som kan leses her.

Pengemangel i idretten

Det ble på konferansen argumentert med at dagens finansieringsmodell skaper pengemangel i idretten, men at idretten selv er forsiktige med å påpeke dette da "man ikke biter hånden som gir deg mat". VM- og OL-vinner Maren Lundby påpekte viktigheten av nok midler for å sikre like vilkår for jenter og gutter i idretten, seniorrådgiver Mads Enquist i Svensk Toppfotball fortalte hvordan den svenske fotballen hadde tatt store steg etter at Sverige valgte en alternativ finansieringsmodell med lisensierte spillselskaper og VG-kommentator Leif Welhaven påpekte det absurde i at pengespill skal finansiere frivillighet og idrett, fremfor at dette behandles av politikere slik andre utgiftsposter på statsbudsjett gjør.

Krise i hestesporten

Redaktør Truls Pedersen i Trav- og Galopp-Nytt hadde få godord til overs for den nye pengespillovgivningen og enerettsmodellen, en modell han tidligere hevdet å ha vært en stor tilhenger av. Med den nye Pengespilloven har staten sikret seg retten til styreflertall i Norsk Rikstoto, en privat stiftelse. "Samtidig ble ordlyden i Norsk Rikstotos vedtekter endret vesentlig. Fra å ha som formål å «styrke norsk hestehold, hestesport og hesteavl», er formålet «hesten» nå skjøvet langt ned i prioriteringsrekka og er nå rubrisert under «for øvrig». Vedtektenes paragraf 4 lyder nå: «Norsk Rikstoto sitt hovedformål er å legge til rette for ansvarlige pengespill på hest og å forebygge negative konsekvenser av pengespill. Norsk Rikstoto har for øvrig til formål å støtte hestehold, hestesport og hesteavl. Stiftelsen skal drives effektivt, slik at mest mulig av inntektene kommer formålene til gode»", skriver Trav- og Galopp-Nytt. Rikstoto og hestesporten har forøvrig opplevd store nedganger i interesse og omsetning de siste årene, ikke minst med innføringen av spillegrenser for alle spillere uansett kunnskaps- og ressursnivå.

Hvor var forsvarerne av dagens pengespillpolitikk?

Av politikere på Spillkonferansen var det bare Høyre og Fremskrittspartiet som stilte opp. Hverken Norsk Tipping, Norsk Rikstoto eller Lotteritilsynet var til stede, noe som bekrefter at forsvarerne av det norske spillmonopolet tydeligvis ikke føler hverken behov eller ønske om å møte meningsmotstandere. Bladet Kampanje skriver at "deltagere blir advart om ikke å stille" på konferansen". Vi er åpenbart langt unna et sunt debattklima om pengespill i Norge.

Pengespillerforeningen og enerettsmodellen

Som forening for pengespillere skal vi være ærlige: Vi er først og fremst opptatt av spillernes tilbud og rettigheter, ikke hva overskuddet brukes til. Det er naturligvis meget trivelig og nødvendig at norsk idrett, kultur og frivillighet får støtte fra staten, men man kan stille flere spørsmålstegn ved om koblingen mellom pengespill og statlige overføringer er naturlig. Pengespillerforeningen opplever ofte at enerettsmodellen trekkes frem når monopolsituasjonen i Norge diskuteres eller kritiseres, og dermed er det naturlig at rette et søkelys på den, spesielt når stadig flere av mottakerne mener at modellen ikke fungerer. Pengespillerforeningen er opptatt av et best mulig spilltilbud til norske spillere, noe vi helt åpenbart er langt unna i Norge. Om enerettsmodellen heller ikke fungerer for de som skal nyte godt av den (idrettslag og frivillige organisasjoner), er det på tide å evaluere denne opp mot andre løsninger.

Kronikk: Det var surrealistisk å sitte på Stortinget tirsdag 19. mars og følge debatten om DNS-blokkering av utenlandske spillselskaper, et tiltak som ble vedtatt med 62 mot 37 stemmer. Nordmenn vil altså få sensurert sin Internett-tilgang til alle utenlandske spillselskaper, uavhengig av om de er kunde der eller ikke. Tilgang på all informasjonen disse nettstedene tilbyr, som odds, statistikk, TV-overføringer og sportsrelaterte nyheter, forsvinner samtidig.  Dermed vil Norges bruk av sensur på Internett omfatte barnepornografi og oppfordring til terrorisme, strengt straffbare forhold. Så kommer pengespill til på listen, nettsteder som nordmenn både kan besøke og bruke helt lovlig. Vi som er glad i kunnskapsbaserte pengespill er vant til at politikere ikke evner å skille på rene lykke- og lotterispill og ferdighetsspill, selv om det er stor forskjell på antallet problemspillere knyttet til disse to kategoriene, og til tross for at DNS-blokkering først og fremst rammer informasjonstilgangen til alle de som koser seg med lovlige pengespill på sport og idrett. Ferdighetsbaserte pengespill har blitt neglisjert i Norge i lang tid, så det er kanskje ingen overraskelse at innvendinger fra blant annet Pengespillerforeningen og Norsk Pokerforbund ikke ble hørt. Mer overraskende er det at flertallet på Stortinget ignorerer sterke advarsler fra Datatilsynet og så godt som alle eksperter på Internetts infrastruktur og teknologi. Kort oppsummert dreier innsigelsene seg om at en DNS-blokkering er å lyve på Internett, sensur av lovlig informasjon, undergravelse av nettsikkerhet og store utfordringer innen informasjonsrett og personvern. Videre ignoreres erfaringene til den svenske foreningen Spelfriheten, som har arbeidet med å behandle spilleavhengighet i Sverige siden 2017 og som har et økende antall norske brukere. Spelfriheten mener DNS-blokkering kan gjøre det vanskeligere for personer med spilleproblemer å oppsøke hjelp og påpeker samtidig at det er svært enkelt å omgå blokkeringen via apper eller nettjenester. Kort oppsummert: Et tiltak som fysisk søker å hindre nordmenn i å utføre en lovlig handling, som ikke fungerer for den minoriteten som er målgruppen, som undergraver nettsikkerhet og person og som blokkerer lovlig informasjon fra den store majoriteten. Et stort steg i feil retning!  Lars Dybwad, generalsekretær i Pengespillerforeningen Se forøvrig vår faktaside om DNS-blokkering.

Se video fra Pengespillerforeningens deltakelse på høring om DNS-blokkering!

Som tidligere nevnt på dette nettstedet har Pengespillerforeningen sendt inn en høringsuttalelse om lovforslaget angående DNS-blokkering av utenlandske spillselskaper. Foreningen er naturligvis sterkt imot dette, og ønsket også å være fysisk tilstede på selve høringen for å prøve å veilede politikerne til å legge dette forslaget i skuffen.

Mange motstandere til forslaget

Pengespillerforeningens styreleder Frode Lia holdt et innlegg på vegne av foreningen, og på sine tilmålte tre minutter fikk han adressert våre hovedbekymringer. I samme tidsperiode deltok også Norsk Bransjeforening for Onlinespill, Spelfriheten, Norway Chapter of The Internet Society og Blix Solutions, som alle var mot forslaget. Tidligere på dagen hadde blant annet Actis og Norges Røde Kors talt for forslaget.

Frode fikk ingen spørsmål fra de frammøtte politikere. 

Se høringen selv!

Hele høringen kan sees på Stortingets nettsider ved å følge denne lenken. Du kan også velge å se kun styreleder Frode Lias innlegg ved å klikke på bildet under.

Se også vår faktaside om DNS-blokkering.

[caption id="attachment_2922" align="alignnone" width="300"] Styreleder i Pengespillerforeningen Frode Lia holder innlegg på høring om DNS-blokkering[/caption]

 

 

I denne saken kan du lese Pengespillerforeningens høringsinnspill om DNS-blokkering. Stortinget avholder den 18.januar 2024 en høring i saken "Endringer i pengespilloven mv. (DNS-blokkering av nettsteder som tilbyr pengespill som ikke har tillatelse i Norge" (ekstern lenke til Stortinget). Kultur- og likestillingsdepartementet har lagt fram en lovproposisjon som innebærer at Lotteritilsynet kan pålegge internettilbydere å gjennomføre DNS-blokkering av nettsteder som tilbyr pengespill som er rettet mot det norske markedet uten tillatelse. DNS-blokkering er et teknisk tiltak for å hindre Internett-brukeres tilgang til visse nettsteder; i praksis sensur av Internett. Forslaget har vært utredet i Stortinget i lengre tid. Se også vår faktaside om DNS-blokkering. Pengespillerforeningen er en sterk motstander av DNS-blokkering Pengespillerforeningen er naturligvis en sterk motstander av dette forslaget av flere grunner. Det er lovlig for norske pengespillere å benytte utenlandske spillselskaper, norske tippere og oddsspillere benytter disse selskapene i sin research uavhengig av hvor de plasserer sine spill og prinsipielt er dette et dramatisk inngrep i personvernet og informasjonsfriheten til norske borgere. Datatilsynet og en rekke IT-organisasjoner har uttrykt sin sterke skepsis til forslaget. Pengespillerforeningen vil delta på høringen 18. januar 2024 og holde et innlegg i håp om å overbevise politikerne om at DNS-blokkering er en dårlig ide. Her finner du vårt høringsinnspill i sin helhet, som sendt til Stortinget (kan også leses på Stortingets nettsider på denne lenken):

Høringsinnspill fra Pengespillerforeningen

 

Pengespillerforeningens innspill til "Endringer i pengespilloven mv (DNS-blokkering...)"

 

Høringsinnspill fra Pengespillerforeningen til høringen "Endringer i pengespilloven mv. (DNS-blokkering av nettsteder som tilbyr pengespill som ikke har tillatelse i Norge)"

  15. januar 2024 Generelt om lovforslaget Lovforslaget fra Regjeringen har to målsettinger, der den ene virker å være vesentlig viktigere enn den andre; å beskytte dagens enerettsmodell og inntektene til Norsk Tipping. For å få til dette, foreslår Regjeringen å gjøre dramatiske inngrep i personvernet og informasjonsfriheten til norske borgere. Forslaget har i flere runder blitt kraftig kritisert, deriblant av statens egen vaktbikkje, Datatilsynet. Pengespill som tankesport Pengespillerforeningen mener forslaget bærer sterkt preg av manglende kunnskap og forståelse av hvilken rolle pengespill har som tankesport. Regjeringens forslag tar utgangspunkt i at pengespill utelukkende bedrives av personer som ønsker å gamble, regelrett hasardspill, noe som er direkte feil. Mange pengespill, spesielt oddsspill på sport og pottspill som heste- og fotballtipping, er kunnskapsdrevet på lik linje med poker, bridge og sjakk. For flere hundre tusen mennesker i Norge er slike spill en ufarlig og morsom tankesport og fritidsinteresse. En aktivitet der man som privatperson forsøker å «slå» spillselskapenes odds og oddssettere. Dette innebærer omfattende kunnskap, analyser, vurderinger av formkurver, samtaler med andre spillere, statistikk, informasjonsinnhenting, finkjemming av lokalaviser og mye mer. Ikke minst inneholder selve oddsen, som endres kontinuerlig fram mot starten på det aktuelle idrettsarrangementet, mye informasjon i seg selv. Sammenligning av odds fra ulike selskaper er et viktig verktøy for oss spillere med tanke på å vinne, men det er også et viktig verktøy med tanke på å avsløre kampfiksing og forsøk på manipulasjon av resultater. Risiko for overblokkering Dersom Regjeringens forslag blir gjennomført, vil mye av informasjonen vi spillere trenger forsvinne. Mye av informasjonen som ligger ute på internettet finnes nettopp hos spillselskapene, og dette vil bli utilgjengelig for oss nordmenn, uavhengig om vi skal spille hos selskapene eller ikke. Dermed ender forslaget opp i en form for overblokkering, der man helt unødvendig fjerner tilgangen til relevante opplysninger. Dette er noe også Datatilsynet har fremhevet som særlig risikabelt i sitt høringssvar til Kultur- og Likestillingsdepartementet: «Det er en stor fare for at DNS-blokkeringen også vil omfatte lovlig informasjon.» I tillegg sier Datatilsynet: «At Norge nå ønsker å benytte DNS-blokkering på nye områder vil medføre at norske myndigheter begrenser mulighetene for brukere fra Norge å nå informasjon som er tilgjengelig fra andre land.» Regjeringen selv antar at risikoen for overblokkering er liten, men vi mener dette skyldes manglende kunnskap om hvordan innhenting av informasjon for oddsspillere fungerer. Manglende tilgang på lovlige alternativer Det er fullt lovlig for nordmenn å spille hos utenlandske spillselskap. Det vil det også være om lovforslaget vedtas, men poenget er uansett å gjøre det så vanskelig som mulig for nordmenn å benytte seg av tilbud hos andre enn Norsk Tipping. Prinsipielt er dette svært problematisk, spesielt når lovforslaget – etter vårt og flere andres skjønn – er svært mangelfullt utredet. Å vedta en lov som forhindrer nordmenn i å utføre en lovlig handling for å beskytte markedsposisjonen til et statlig selskap, er noe vi i Pengespillerforeningen er svært kritisk til. Pengespillerforeningen ønsker videre å påpeke at en mangel på alternativer ikke bare vil gå ut over oddstilbudet og vårt informasjonsbehov, men også muligheten til å følge med på – og spille på – sporter som Norsk Tipping ikke har i sin portefølje. På samme måte som sjakkspillere ofte spesialiserer seg på deler av spillet, det være seg åpningsteori, mellomspill eller sluttspill, spesialiserer oddsspillere seg på enkeltsporter eller ligaer. Eksempler på dette kan være norske folkesporter som langrenn og skøyter, globale megasporter som tennis eller golf, eller nasjonale ligaer som fransk, dansk eller portugisisk fotball. Når man ikke har muligheten til å spille på disse alternativene – noe man i svært varierende grad har hos Norsk Tipping – forsvinner også muligheten for å utøve sin tankesport. Ut fra et forbrukerperspektiv, er også det nye lovforslaget svært grovt og innskrenkende. Å kaste nordmenn ut av en lovlig butikk, for deretter å tvinge oss til å kjøpe en liknende (ofte dårligere) vare i statens butikk i stedet, er ugreit på de aller fleste måter. Konklusjon Lovforslaget forsøker å sette en stopper for utøvelsen av en tankesport som er viktig for lovlydige nordmenn som er glad i pengespill. Samtidig reiser forslaget flere prinsipielle problemstillinger som åpenbart ikke er tilstrekkelig utredet. Pengespillerforeningen oppfordrer derfor komiteen til å gå imot Regjeringens forslag, og heller sende forslaget tilbake til Regjeringen for å utrede hvordan formålet kan oppnås samtidig som man beskytter grunnleggende rettigheter nordmenn har opparbeidet seg. - Lars Dybwad, generalsekretær i Pengespillerforeningen