Den nye pengespilloven skaper store utfordringer for idrett og frivillighet. Det var noe av det som kom fram på Spillkonferansen 2024, med temaet «Penger fra spill: Samfunnsnytte, idrett og frivillighet». 

Pengespillerforeningen var til stede på spillkonferansen, som kanskje er Norges viktigste møteplass for pengespill og samler blant annet politikere, næringslivsledere, forskere, idrettsledere og journalister. Tematikken denne gang handlet mye om hvordan det norske spillmonopolet er organisert slik at overskudd fra spillene skal være en inntektskilde for samfunnsnyttig og humanitært arbeid, idrett og kultur.

Inntrykket som ble formidlet var at ansvarlig departement lager regler som hindrer idretten i blant annet å skaffe midler til barne- og ungdomsarbeid, og tilsvarende for de frivillige organisasjonene.

Stor nedgang i frie midler til frivilligheten

Blant foredragsholderne var Trond Solvang, som blant annet har grunnlagt Frivillighet Norge og Pantelotteriet og har mange tiårs erfaring som primus motor for å samle inn penger til frivillige organisasjoner som blant andre Kreftforeningen, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke med flere.

Solvang publiserte nylig en kronikk i avisen Dagens Perspektiv der han påpekte hvorfor Norsk Tippings økning i overskudd for 2023 på 500 millioner kroner ikke har utløst den begeistringen hos idrett og frivillighet som det kanskje burde.

Pengespilloven fra 1 januar 2023 har nemlig vingeklippet de private lotteriene, som tidligere omsatte for opptil 1,7 milliarder kroner til frivillige organisasjoner. Nå omsetter de for om lag 300 millioner kroner etter stadig strammere rammevilkår og regler, senest ved Pengespilloven. Følgelig er blant annet digitale lotterier ikke tillatt, og mest mulig av pengespillomsetning skal via Norsk Tipping.

Solvangs påstand er at om de enkelte organisasjoner hadde fått lov til å drive sine egne lotterier, samt videreutvikle bingo, ville disse hatt en drøy milliard mer i samlede inntekter.

Ikke bare det – disse inntektene ville vært til fri benyttelse av organisasjonene. Et vesentlig poeng fra Solvang er at midlene via Norsk Tipping må søkes om og benyttes til konkrete formål (med unntak av Grasrotandelen). Dermed samles mer og mer makt hos staten, mens Idretts-Norge og frivillige organisasjoner får mindre og mindre. Som Solvang skriver, de henvises «til å stå med lua i hånda og motta almisser fra Norsk Tipping og Kulturdepartementet.»

Problemstillingen er forøvrig også kjent fra bingobransjen, også en viktig inntektskilde for frivillige foreninger i Norge. Foreningen for Samfunnsnyttig Pengespill sendte nylig ut en pressemelding om krise i bingobransjen, som kan leses her.

Pengemangel i idretten

Det ble på konferansen argumentert med at dagens finansieringsmodell skaper pengemangel i idretten, men at idretten selv er forsiktige med å påpeke dette da «man ikke biter hånden som gir deg mat».

VM- og OL-vinner Maren Lundby påpekte viktigheten av nok midler for å sikre like vilkår for jenter og gutter i idretten, seniorrådgiver Mads Enquist i Svensk Toppfotball fortalte hvordan den svenske fotballen hadde tatt store steg etter at Sverige valgte en alternativ finansieringsmodell med lisensierte spillselskaper og VG-kommentator Leif Welhaven påpekte det absurde i at pengespill skal finansiere frivillighet og idrett, fremfor at dette behandles av politikere slik andre utgiftsposter på statsbudsjett gjør.

Krise i hestesporten

Redaktør Truls Pedersen i Trav- og Galopp-Nytt hadde få godord til overs for den nye pengespillovgivningen og enerettsmodellen, en modell han tidligere hevdet å ha vært en stor tilhenger av. Med den nye Pengespilloven har staten sikret seg retten til styreflertall i Norsk Rikstoto, en privat stiftelse.

«Samtidig ble ordlyden i Norsk Rikstotos vedtekter endret vesentlig. Fra å ha som formål å «styrke norsk hestehold, hestesport og hesteavl», er formålet «hesten» nå skjøvet langt ned i prioriteringsrekka og er nå rubrisert under «for øvrig». Vedtektenes paragraf 4 lyder nå:

«Norsk Rikstoto sitt hovedformål er å legge til rette for ansvarlige pengespill på hest og å forebygge negative konsekvenser av pengespill. Norsk Rikstoto har for øvrig til formål å støtte hestehold, hestesport og hesteavl. Stiftelsen skal drives effektivt, slik at mest mulig av inntektene kommer formålene til gode»», skriver Trav- og Galopp-Nytt.

Rikstoto og hestesporten har forøvrig opplevd store nedganger i interesse og omsetning de siste årene, ikke minst med innføringen av spillegrenser for alle spillere uansett kunnskaps- og ressursnivå.

Hvor var forsvarerne av dagens pengespillpolitikk?

Av politikere på Spillkonferansen var det bare Høyre og Fremskrittspartiet som stilte opp. Hverken Norsk Tipping, Norsk Rikstoto eller Lotteritilsynet var til stede, noe som bekrefter at forsvarerne av det norske spillmonopolet tydeligvis ikke føler hverken behov eller ønske om å møte meningsmotstandere. Bladet Kampanje skriver at «deltagere blir advart om ikke å stille» på konferansen«.

Vi er åpenbart langt unna et sunt debattklima om pengespill i Norge.

Pengespillerforeningen og enerettsmodellen

Som forening for pengespillere skal vi være ærlige: Vi er først og fremst opptatt av spillernes tilbud og rettigheter, ikke hva overskuddet brukes til. Det er naturligvis meget trivelig og nødvendig at norsk idrett, kultur og frivillighet får støtte fra staten, men man kan stille flere spørsmålstegn ved om koblingen mellom pengespill og statlige overføringer er naturlig. Pengespillerforeningen opplever ofte at enerettsmodellen trekkes frem når monopolsituasjonen i Norge diskuteres eller kritiseres, og dermed er det naturlig at rette et søkelys på den, spesielt når stadig flere av mottakerne mener at modellen ikke fungerer.

Pengespillerforeningen er opptatt av et best mulig spilltilbud til norske spillere, noe vi helt åpenbart er langt unna i Norge. Om enerettsmodellen heller ikke fungerer for de som skal nyte godt av den (idrettslag og frivillige organisasjoner), er det på tide å evaluere denne opp mot andre løsninger.